Det er torsdag den 23. september og det er mye stæsj som må til for å sette hytta i operativ stand. Gasstanker, bøtter til vann og søppel, øks og sag, kjøkkenutstyr, stearinlys og lysestaker, kleshengere, koster og moppekit med både våtmopper, tørrmopper og støvmagneter, oppvaskkluter og håndkle, håndkle for bad, såpe for håndvask og såpe for oppvask, fyrstikker, parafin til parafinlykt, dopapir, duker, kasser til musesikker oppbevaring av mat og soveutstyr, verktøy og jeg husker ikke hva. Dessuten mat for 4 døgn. Jeg hadde egentlig regnet med at jeg måtte padle to turer med 16½-fots Ally-kanoen for å få med alt, men jammen klarte jeg ikke med et nødskrik å få plass til alt i en vending. Og da husket jeg til og med å lage plass til meg selv. Og jeg tror faktisk jeg skulle klart å få med et par store plater Stratos med nøtter i tillegg, og en pose med Skipper lakrisbåter (i tillegg til de to Stratosene og den Skippern jeg allerede hadde pakket med). Vel, fult får være nok. Det kommer flere turer med stæsj. Den neste er i morgen eller overimorgen.

Å stå ute i måneskinnet og høre på skogens stillhet, og rope på kattugla og spurveugla og få svar, det er eventyr. Og en morgen satte det seg en musvåk på ei grein bare 10 meter utenfor hyttevinduet. Egentlig skulle jeg jo aldri ha meg hytte, men jeg begynner allerede å like dette.