Blå himmel. Lav sol. Rim og snø på trærne. Bakken dekket av fløyelsmyk kritthvit snø. En øredøvende stillhet, bare avbrutt av lyst småkvitter i det et meisetog farer forbi. Og kanskje en og annen dompap, spettmeis, kråke, ravn, flaggspett eller svartspett som slenger ut et rop fordi stillheten blir for påtrengende. Januarskog. På sitt beste. Januar er helt spesiell og skiller seg fra alle de andre årstidene. Naturen sover på sitt tyngste. Den hviler seg. Samler krefter til våren. Januar er som en springfjær som langsomt trekkes opp. Strammere og strammere. Til noe plutselig brister og våren skyter fram. En eksplosjon som vil blåse vekk alt av is, rim og snø så livet kan gjenoppstå enda en gang. Slik er det hvert år. Slik har det vært i millioner av år. Skal du få oppleve januar på riktig må du ut nå. Før vårfjæren springer.
Bilder fra skogene omkring Tærudkampen den 6. januar og i dag (9. januar).
Jeg skal ikke framover der som rådyrene har gått. Jeg skal opp bratta til høyre. Da kan det være greit å slå ut helløfterne på trugene. (6/1-24)Tæruddalen (6/1-24)Der borte henger gullmedaljen man får for å orke å klatre opp den bratte dalsiden på truger i løssnø. (6/1-24)Sola henger lavt på himmelen i januar, men av og til klarer den å finne veien mellom trærne i skogen. (6/1-24)Sola er blyg på denne tida av året, og gjemmer seg bort. (6/1-24)I dag tok jeg en litt annen vei. Her er jeg oppe på «verandaen» med utsikt helt hjem. (9/1-24)Mange steder er det veldig bratt opp til Tærudkampen. Her er det stup selv om det ikke er så lett å se ovenifra. Jeg gikk en litt annen vei som ikke er riktig så bratt, men med litt småklyving er det mulig å ta seg opp her også hvis man vet nøyaktig hvor man skal gå. (9/1-24)Her har rådyrene ligget og hvilt seg med utsikt utover dalen. Det er veldig mye rådyrspor i skogene her, mest der de får tak i blåbærlyng. (9/1-24)Et lite myrdrag med revespor til venstre og elgspor til høyre. (9/1-24)Her har noen fugler forsynt seg av frøene på ei bjørk. Jeg tipper det er enten gråsisik eller stjertmeis, men det er bare en gjetning ut i fra det jeg ser her og hva som pleier å være av fugler i skogene her på denne tiden av året. (9/1-24)Av og til kan man finne ganske store arealer dekket med frøskall (eller hva det nå er), flere titalls kvadratmeter, ikke bare et par-tre som her.Her har det sittet en orrfugl i dokk (nedgravd i snøen). Spor etter vingene som ble avsatt når den tok seg ut synes til høyre for hullet. (9/1-24)Innerst i hullet ligger møkka etter orrfuglen. Den har nok sittet lenge her, for det var mye møkk i hullet. Dette er bare en del av den. (9/1-24)Her er det spor etter det jeg tipper er snømus. Parspor, små poter, veksler mellom langt (25-30 cm) og kort (~20 cm) hopp annenhver gang, Varierende kurs, og når snøen bærer kan de gå ganske langt som her (>50 m) før den dukker og blir borte. Men det kan også ha vært ei lita røyskatt. Det kan være vanskelig å skille de to på sporene. (9/1-24)Bjørk i full vinterskrud. (9/1-24)Januarskog. (9/1-24)
Jeg liker å lage mine egne spor langs Gjermåa! Det er en egen stemning å gå langs ei vinterelv. Liv og ro på en gang. Livlig stillhet!
Det er vel ingen ting som endrer landskapet så brått og fullstendig som det første snøfallet. I ett øyeblikk høst, enten det er i fargesprakende høstdrakt eller i en dyster og svart novemberdrakt, i det neste et helt blendende hvitt landskap. Det kan føles som en oppvåkning. Man får lyst til å gå ut.
Så i går parkerte jeg bilen på Kokstadvangen og tok trugene fatt opp langs Gjermåa. Jeg ville suge inn stemningen. Og jeg ville se om jeg kunne finne fossekallen som holder til her oppe, i hvert fall så lenge det er åpent vann. Fossekallen hekker i denne elva og er en artig krabat å følge med på om du er så heldig at du får øye på den.
Fossekallen liker å lete etter mat i sånne områder som dette.Gjermåa er full av små fossefallHer er det sikkert en fin badekulp. Kanskje jeg får teste den ut i løpet av vinteren.
Om jeg fikk se fossekallen? Ja, jeg fikk se den. Den sitter der ute blant stenene i bildet nedenfor. At jeg ikke tar med systemkameraet med lang brennvidde er med vilje. Jeg synes jeg mister mye av øyeblikkets opplevelse hvis jeg skal oppleve og følge fossekallen gjennom et kameraobjektiv. Jeg blir fort veldig opptatt av alt mulig annet enn selve opplevelsen, så som kameraintillinger, lysmåling, objektivvalg, komposisjon, perspektiv osv. Jeg vil koble meg 100% til det som skjer foran meg uten andre forstyrrelser, dog med unntak av kikkerten som brukes titt og ofte for å komme nærmere og se flere detaljer. Prøv en gang å legge vekk kameraet når du har en sånn opplevelse, og la deg fange av scenen som utspiller seg i stedet for det fotografiet du skal lage. Du vil sitte igjen med en helt annen opplevelse av situasjonen. Bare et tips. Så kan du heller ta en egen fototur hvis du vil fange fossekallen eller eller hva det nå er med et kamera. Da kan man også forberede seg på en helt annen måte, for eksempel med fotoskjul, fin lyssetting, fine kameravinkler osv.
Titt og ofte drar jeg ut i skogen for å lage meg lunsj eller middag. I dag ble det en tur til et halvhemmelig sted ved Gjermåa. Det er mange fine badekulper langs Gjermåa, så drar du hit gjør du rett i å ta med et håndkle (og badebukse i tilfelle det er folk til stede).
Man må være ren på hendene når man skal lage mat, så en vask er påkrevet.6 °C i vannetEtter badet er det tid for matlaging.Det blir chili wok med chili-pølser.Smaker fortreffelig. Real turmat kan bare gå og legge seg!Etter maten er det tid for meditativ kaffekos.
