Stikkordarkiv: Tur

Januarstemning

Januarskog (9/1-24)

Blå himmel. Lav sol. Rim og snø på trærne. Bakken dekket av fløyelsmyk kritthvit snø. En øredøvende stillhet, bare avbrutt av lyst småkvitter i det et meisetog farer forbi. Og kanskje en og annen dompap, spettmeis, kråke, ravn, flaggspett eller svartspett som slenger ut et rop fordi stillheten blir for påtrengende. Januarskog. På sitt beste. Januar er helt spesiell og skiller seg fra alle de andre årstidene. Naturen sover på sitt tyngste. Den hviler seg. Samler krefter til våren. Januar er som en springfjær som langsomt trekkes opp. Strammere og strammere. Til noe plutselig brister og våren skyter fram. En eksplosjon som vil blåse vekk alt av is, rim og snø så livet kan gjenoppstå enda en gang. Slik er det hvert år. Slik har det vært i millioner av år. Skal du få oppleve januar på riktig må du ut nå. Før vårfjæren springer.

Bilder fra skogene omkring Tærudkampen den 6. januar og i dag (9. januar).

Jeg skal ikke framover der som rådyrene har gått. Jeg skal opp bratta til høyre. Da kan det være greit å slå ut helløfterne på trugene. (6/1-24)
Tæruddalen (6/1-24)
Der borte henger gullmedaljen man får for å orke å klatre opp den bratte dalsiden på truger i løssnø. (6/1-24)
Sola henger lavt på himmelen i januar, men av og til klarer den å finne veien mellom trærne i skogen. (6/1-24)
Sola er blyg på denne tida av året, og gjemmer seg bort. (6/1-24)
I dag tok jeg en litt annen vei. Her er jeg oppe på «verandaen» med utsikt helt hjem. (9/1-24)
Mange steder er det veldig bratt opp til Tærudkampen. Her er det stup selv om det ikke er så lett å se ovenifra. Jeg gikk en litt annen vei som ikke er riktig så bratt, men med litt småklyving er det mulig å ta seg opp her også hvis man vet nøyaktig hvor man skal gå. (9/1-24)
Her har rådyrene ligget og hvilt seg med utsikt utover dalen. Det er veldig mye rådyrspor i skogene her, mest der de får tak i blåbærlyng. (9/1-24)
Et lite myrdrag med revespor til venstre og elgspor til høyre. (9/1-24)

Her har noen fugler forsynt seg av frøene på ei bjørk. Jeg tipper det er enten gråsisik eller stjertmeis, men det er bare en gjetning ut i fra det jeg ser her og hva som pleier å være av fugler i skogene her på denne tiden av året. (9/1-24)
Av og til kan man finne ganske store arealer dekket med frøskall (eller hva det nå er), flere titalls kvadratmeter, ikke bare et par-tre som her.
Her har det sittet en orrfugl i dokk (nedgravd i snøen). Spor etter vingene som ble avsatt når den tok seg ut synes til høyre for hullet. (9/1-24)
Innerst i hullet ligger møkka etter orrfuglen.
Den har nok sittet lenge her, for det var mye møkk i hullet. Dette er bare en del av den. (9/1-24)
Her er det spor etter det jeg tipper er snømus. Parspor, små poter, veksler mellom langt (25-30 cm) og kort (~20 cm) hopp annenhver gang, Varierende kurs, og når snøen bærer kan de gå ganske langt som her (>50 m) før den dukker og blir borte. Men det kan også ha vært ei lita røyskatt. Det kan være vanskelig å skille de to på sporene. (9/1-24)
Bjørk i full vinterskrud. (9/1-24)
Januarskog. (9/1-24)

Hyttestæsjtur

Mye stæsj som skal til hytta

Det er torsdag den 23. september og det er mye stæsj som må til for å sette hytta i operativ stand. Gasstanker, bøtter til vann og søppel, øks og sag, kjøkkenutstyr, stearinlys og lysestaker, kleshengere, koster og moppekit med både våtmopper, tørrmopper og støvmagneter, oppvaskkluter og håndkle, håndkle for bad, såpe for håndvask og såpe for oppvask, fyrstikker, parafin til parafinlykt, dopapir, duker, kasser til musesikker oppbevaring av mat og soveutstyr, verktøy og jeg husker ikke hva. Dessuten mat for 4 døgn. Jeg hadde egentlig regnet med at jeg måtte padle to turer med 16½-fots Ally-kanoen for å få med alt, men jammen klarte jeg ikke med et nødskrik å få plass til alt i en vending. Og da husket jeg til og med å lage plass til meg selv. Og jeg tror faktisk jeg skulle klart å få med et par store plater Stratos med nøtter i tillegg, og en pose med Skipper lakrisbåter (i tillegg til de to Stratosene og den Skippern jeg allerede hadde pakket med). Vel, fult får være nok. Det kommer flere turer med stæsj. Den neste er i morgen eller overimorgen.

Nå er det bare å komme seg oppi. Når kanoen er så fullastet er den like stødig som en tankbåt. Man kan antakelig bare spasere langs ripa og sette seg (men jeg testet ikke akkurat det siden det ville være et sabla styr om antakelsen var feil)
Så er det bare å padle nedover og innimellom sundene der nede, i alt 3 km. Jeg føler meg litt som styrmann på et containerskip.

Å stå ute i måneskinnet og høre på skogens stillhet, og rope på kattugla og spurveugla og få svar, det er eventyr. Og en morgen satte det seg en musvåk på ei grein bare 10 meter utenfor hyttevinduet. Egentlig skulle jeg jo aldri ha meg hytte, men jeg begynner allerede å like dette.

Torsdag kveld. Klokka er kvart på ni og månen har nettopp kommet opp. Det er helt magisk å være helt alene ved et vann i skogen i en sånn stund.
Fredag kveld klokka kvart over ni blåser det og skyene driver forbi månen. Ingen lyd å høre utenom vinden…eller hva var det? En kvist som knakk? Eller… 8-() Kanskje det bare var en varulv eller noe…