En liten snartur fra torsdag 15. til lørdag 17. juni til Jotunheimen, nærmere bestemt Vest-Jotunheimen, og enda nærmere bestemt Utladalen. Kammeraten min Håkon har vært involvert i restaureringen av DNT-hytta Vettismorki, og siden han ikke selv kunne være til stede på åpningen og se på hvor fint det har blitt spurte han om ikke jeg kunne dra og så ta noen bilder så han i hvert fall kunne få se bilder av hvordan det hadde blitt. Vettismorki erstatter den tidligere Ingjerdsbu som DNT leide før, men som eierne nå ville ta i bruk selv. Vettismorki er et gammelt sel som har blitt totalrestaurert slik at det ser ut akkurat som det har gjort opprinnelig utenpå og også nokså likt innvendig. I tillegg ble det satt opp ei gammel, men restaurert hytte på de gamle fjøstuftene. Denne har sin opprinnelse på Vestlandet mener man, og den har vært demontert og flyttet tre ganger før. Den skal i følge et gammelt bilde ligne veldig på det opprinnelige fjøset som sto der, men da selvsagt med noen moderne faciliteter som vinduer og pipe.

Jeg prøvde å gjøre en liten ferietur av hele prosjektet, så jeg bestemte meg for å kjøre en litt uvanlig vei opp Nittedal til Brandbu, deretter til Bjoneroa via den nye Randsfjordferja fra Horn til Tangen. Ferga er gratis, så prisen for turen var ikke noe argument for å la være. Og når jeg kom dit var det bare et kvarter å vente, så tida var heller ikke noe poeng. Og totalt kostet det meg under 20 minutter i reisetid i følge google maps (sett bort i fra ventetiden på ferga da), så når jeg kom fram var saken klar. Jeg tok ferga. Deretter bar det over Bjoneroa til Sperillen og opp Begnadalen og Valdres til Fagernes, Tyin, Årdal og Hjelle i Utladalen hvor man kan parkere gratis. Så syklet jeg opp til Vetti gard (NB: El-sykkel er ikke tillatt) og gikk deretter opp den bratte fjellsida opp til Vettisfossen og Vettismorki. Jeg kom opp til toppen av Vettisfossen ca. kvart på syv om kvelden. Derfra er det ca. 20 minutter å gå til Vettismorki hvor jeg tok et velfortjent bad i bekken. Det var nemlig veldig varmt på torsdag (fredag også, men da var det jo bare nedover å gå), alt for varmt egentlig. Sola står i tillegg rett på dalsiden man skal gå opp på denne tiden av døgnet.

Turen gikk videre over Tyin der jeg ble møtt av dette skuet, noe som gjorde at jeg der og da bestemte meg for å telte her på hjemveien, altså kvelden etter. I dag skulle jeg jo opp til Vettismorki og overnatte der for å spise kanelboller ved åpninga til lunsj.

Dagens lunsj (egentlig frokost) ble inntatt ved Tyin, rømmegrøt og flott utsikt.

Jeg har vel nesten alltid pleid å stoppe her for å spise rømmegrøt, men det er vel første gangen jeg har måttet krype inn under parasollen på grunn av varmen til tross for at jeg var iført bare shorts og T-skjorte.

Så til det egentlige oppdraget: Vettismorki.

Tidligere på dagen var det åpning av den nye utsiktsplattformen ved Vettisfossen. Med Vøringsfossen i bakhodet var jeg nokså skeptisk til hva de hadde funnet på ved Nord-Europas høyeste foss (høyeste fritt fall, 275 meter), men all skepsis forsvant som dugg for solen når jeg kom opp der torsdagskvelden på vei til Vettismorki. Dette var veldig nøkternt og plattformen gjorde veldig lite av seg. Men den gav samtidig et utrolig flott skue ut over fossen og dalen. Dette synes jeg ble bra. Det sto jo en morken plattform i tre der som måtte gjøres noe med, og den nye kan neppe sies å være noe mer dominerende enn den gamle var. Det mest fantastiske ved hele greia var at jeg fikk stå der helt alene og skue denne flotte fossen. Det vil si, helt alene var jeg ikke. I fjellveggen nesten helt inntil fossen hekket det et ravnepar som hadde et par skrikende redeunger som holdt et svare leven. En flott naturopplevelse i seg selv.

Og på hjemveien ble det overnatting på Tyin som bestemt. Fredagen etter seremoniene ved Vettisfossen og Vettismorki dro jeg tilbake til Tyin og satte opp telt. Dette er faktisk jomfruturen til dette teltet. Det er dette teltet jeg skal bruke på neste tur som starter om kort tid.