Stikkordarkiv: Natur

På tur igjen

Det blir mer enhjulssykling, og det er vel begrenset hvor interessant det er for den jevne Internett-surfer. Man alternativet er for tiden å ikke putte inn noen ting her i det hele tatt siden dette er en aktivitet som jevnt over tar mye av tiden min hver dag. Så får heller de som går lei av det finne noen rosabloggere å lese på. Eller hvorfor ikke legge bort PCen og hente seg en enhjulssykkel og prøve selv? Et valg du garantert ikke vil angre på — etter et par år.

På vei nedover Årnestangen (del av Nordre Øyeren naturreservat)

I går var det fra Fet kirke utover Bjanes, Jørholmen og ned til spissen av Furusand. I dag Årnestangen. Å sykle på tur med enhjulssykkel har nå blitt en av mine favorittaktiviteter. Det som skiller dette fra andre måter å være på tur på er at det skjer noe hele tiden. Man må være konsentrert og på hugget hele tiden. Aldri nøle og gå på. En av de vanligste feilene jeg gjør er å gi opp og hoppe av sykkelen fordi jeg tror jeg vil bli kastet av i neste øyeblikk. Det riktige er å fortsette til jeg faktisk blir kastet av, eller kroppen rett og slett sier stopp fordi det blir for tungt. Dette er fokus hele tiden. Ikke gi opp, men gå på til du slikker gjørme. Eller som en på en enhjulssykkelforum sa det til en nybegynner som spurte om råd:

«Look at an object in the distance, don’t look down, when your chin slaps against that concrete I want the last thing you see before you black out, is the mailbox you were ridding for.»
(Se på et objekt i det fjerne, ikke se ned. Når haken din slår mot betongen, vil jeg at det siste du ser før det blir mørkt, er postkassen du siktet mot).

Her er en liten videosnutt satt sammen av noen klipp jeg tok fra dagens tur:

Enhjulssykling på Årnestangen

Årnestangen går nedover langs Glommadeltaet i Øyeren i et åpent og flatt landskap med stedvise småskoger. Fuglelivet er rikt. Nordre Øyeren naturreservat ble opprettet i 1975 og er internasjonalt viktig. I 1985 ble det utpekt som RAMSAR-område og er et viktig sted for å studere fugler, særlig trekkfugler vår og høst, men også fugler som hekker i området.

Den røde streken viser hvor turen gikk. Den hvite og grønne pila viser start-/stopp-punkt. Til venstre for pila er det en bratt bakke (bilvei) jeg måtte teste. Årnestangen er fra pila og nedover til høyre. I alt ble det 12,8 km og turen varte i litt over 2 timer og 3 kvarter.
Gårsdagens tur, på den andre siden av Øyeren var også veldig flott. Detter er også innenfor naturreservatet/RAMSAR-området. Terrenget er mer spennende og variert her enn på andre siden. Den vestlige sløyfa var stedvis godt over mitt nivå, så akkurat dette partiet ble slitsomt. Turen ble 11,8 km og varte i litt over 3 timer. Det røde og hvite firkanten markerer start og stopp ved Fet kirke. Jeg syklet så langt det gikk. 50 meter lenger fram er det bare vann.

Ja ja, sånn går nu dagan. Enhjulssykling har blitt en ny og givende måte å være i og oppleve naturen på — for meg.

Flaggermuslyd

I natt sto lydopptakeren og tok opp lyd rundt meg mens jeg sov (sov selvsagt ute i hagen igjen, det er jo der det skjer ting). Mens jeg lå og snorket var det aktivitet i lufta over meg. Det var flaggermus som fløy rundt og lette etter noe å spise. Disse bruker lyd både til å navigere med og til å finne insekter som er ute og flyr i natten. Flaggermusa gir fra seg et kraftig skrik. Dette skriket kommer tilbake fra omgivelsene i form av ekko. Disse ekkoene bruker flaggermusa til å orientere seg med og til å finne og fange byttedyr. Tonehøyden (frekvensen) på disse skrikene er så høyt opp i skalaen at det ikke er mulig for det menneskelige øre å oppfatte dem, selv om skrikene er temmelig kraftige. Men ved å ta opp lyden kan man lage et bilde av lyden, et såkalt sonogram. Det er et bilde som viser hvordan lyden varierer i tonehøyde over tid. Dette bildet er et sonogram av en av flaggermusene som fløy over meg der jeg lå og sov ute i hagen i natt:

Sonogram. Tidsaksen (horisontal, multiplisert med 16) og frekvensaksen (vertikal, dividert med 16).

Horisontalt går tiden (sekunder) og vertikalt er tonehøyden (frekvensen). Før jeg lagde sonogrammet reduserte jeg hastigheten på opptaket med 16 ganger for å kunne høre lyden. Derfor må den viste tiden divideres med 16 og den viste frekvensen multipliseres med 16 hvis man ønsker å vite den virkelige frekvensen til skrikene. Tonehøyden er altså over 30 kHz og utsnittet over varte i underkant av 4 sekunder.

Til å begynne med skriker flaggermusa omtrent hvert 0,2 sekund (3 sekunder/16), altså omtrent 5 ganger i sekundet. Etter hvert skriker hun raskere og raskere for til slutt å skrike så raskt etterhverandre at det er vanskelig å skille det enkelte skrik fra hverandre. Årsaken til dette er at flaggermusa nå forfølger det den har avgjort at er et bytte. Jo nærmere flaggermusa kommer dette byttet, jo kortere tid vil det være til ekkoet fra byttet kommer tilbake til den. Da sendes umiddelbart et nytt skrik ut som så bruker enda kortere tid på å komme tilbake. Flaggermusa styrer på denne måten inn mot byttet og fanger det til slutt.

Til slutt må vi vel høre på hvordan det høres ut, her avspilt med 1/16 av den virkelige hastigheten på opptaket. Det er nøyaktig samme utsnittet som vist i sonogrammet, så du kan jo se på sonogrammet mens du spiller det av for å både se og høre skrikene fra flaggermusa når den fanger byttet:

Flaggermus som jakter

Jeg har ikke lært meg å artsbestemme flaggermus fra lyd ennå, men ut i fra frekvensen på skriket tror jeg dette er ei nordflaggermus. Det er også den vanligste flaggermusarten i Norge så vidt jeg vet.

Nattlig ekspedisjon

I går fikk jeg feltsenga som jeg har bestilt for bruk til motorsykkelturer og til å sove ute på verandaen hjemme når været tillater det. Den måtte jo testes med en gang, så jeg rigget meg til på verandaen i natt. En fin ting med dette er at man kommer litt nærmere naturen der ute, frisk luft, mygg, fuglesang og sånt, og i det jeg la meg sånn i ellevetiden om kvelden fikk jeg høre en nattravn som satt og sang borte i lia på andre siden av dalen. Jeg hadde med lydopptaksutstyr ut på verandaen i fall jeg skulle høre noe interessant i løpet av natta, men før jeg fikk rotet meg til å rigge det opp var nattravnsangen forstummet. Den våknet til liv i korte strofer nå og da, men det var uansett såpass mye støy fra trafikk i nærheten (veiarbeid?) at opptaket uansett ikke ville bli noe særlig å høre på. Så jeg synes ikke det var umaken verdt å ligge og jakte på et godt øyeblikk og lå heller og lyttet til nattens lyder til jeg etter hvert sovnet.

Så våknet jeg plutselig i halv-tretiden. Jeg vet ikke hva som vekket meg, men kanskje var det underbevisstheten som ville si i fra at nattravnen nå kunne høres ganske så tydelig. Det var adskillig mindre støy i landskapet også, så jeg rigget opp parabolen for et lydopptak siden jeg ikke har noe godt opptak av denne fuglen fra før.

Nattravn

Den høres ganske tydelig selv om den nok sitter anslagsvis 4-500 meter unna og 100 meter høyere i terrenget. Etter å ha kranglet med meg selv en stund over om jeg skulle gidde å kle på meg og ta turen ut og prøve å komme nærmere for et bedre opptak, klarte jeg å bli enig med meg selv om å komme meg ut i den deilige og lyse sommernatten. Jeg er god til å overtale. Jeg ikledde meg shorts og T-skjorte samt et par crocs og la i vei med parabol, hodetelefoner og lydopptaker. Og er det ikke sånn alltid at når man først har kommet ut, så er det jo utrolig deilig å være der ute. Jeg burde overtale meg selv mye oftere. Men så var det nattravnen da. Den satt inne på Tærudkampen, så jo nærmere jeg kom andre siden av Tæruddalen, altså inn mot åsen den satt på, jo mindre hørte jeg av den. Lyden ble rett og slett skjermet av åsen. Eller hadde fuglen tatt kvelden kanskje? Jeg gikk hjemover igjen og fant ut at jeg da hørte den igjen fordi jeg da fikk fri sikt lenger inn over toppen av åsen. Vel, skal jeg gå hjem og sove, eller skal jeg ta turen helt opp på åsen for å se om jeg kan komme nærmere? Jeg la i vei oppover åsen før jeg fikk tenkt for mye på det. Erfaringsmessig er det slik at hvis man først er i gang er det lettere å fortsette med det. Oppover åsen bar det. Crocs var nok ikke riktige fottøyet her, for det er bratt, men da får man bare ta det litt mer rolig. Det passer jo uansett å ta det med ro i en sånn fin sommernatt. Men når jeg vel var kommet opp hørte jeg dessverre ingen nattravn. Klokka var passert tre og trostene startet å synge. Jeg slo like godt på lydopptakeren, for dette var virkelig vakkert å høre på. Skogen er altså helt stille, bortsett fra trostenes sang og en mild sommerbris som sender sitt forsiktige sus gjennom trekronene. Og jeg er der, midt i denne eventyrlige stemningen.

Sommernatt med trostesang

Jeg gikk etter hvert litt lenger innover åsen for om mulig å få nattravnen i spill igjen, men fant til slutt ut at det bare var å snu. Den hadde nok bestemt seg for å sove.

Men så plutselig:

Nattravn

Der var den altså. Nattravnens knarrende, merkelig sang. Jeg vet ikke hva man skal sammenligne den med. Noen mener den låter som en rokk og et lokalt navn på fuglen er huldrerokk. Den går også under navnet kveldsknarr. Lyden er noe for seg selv. Intens, skarp og høylytt. Og den kan visst holde på i det uendelige. Når trekker den egentlig pusten? La oss forresten høre på et lite utdrag av sangen, dette utdraget her:

Nattravn avspilt i normal hastighet

For å analysere mer nøyaktig hva den egentlig synger kan vi spille dette av i 1/4 hastighet:

Nattravn avspilt i 1/4 hastighet

Så hva slags lyd er det den synger? Jeg synes det minner mest om en gammeldags båtmotor — ja en av disse FM-motorene fra Fredrikstads motorverksted! På høyoktan steroider når man hører den i normal hastighet!

Nattravnen overvintrer i tropisk Afrika, så den har en lang vei å fly. Hos oss oppholder den seg i fra mai til august/september, og da stort sett rundt Oslofjordtraktene og sørvestover i Agder. Skal man høre denne fuglen må man ut i natten. Om dagen sover den.