Stikkordarkiv: Hage

Lyden av sommermorgen

Står man opp litt tidlig kan man nyte lyden av sommermorgenen i hagen til kaffen, (nesten) uten støy fra menneskelige aktiviteter. Her er det pilfinker som er mest til stede, redeungene deres kan også høres innimellom, men man kan også høre svarttrost, bokfink, kråke, skjære, ringdue, humler, blomsterfluer, et ekorn og også en galende hane. Ordentlig morgenkos altså.

Morgenkos i hagen
Pilfink
Pilfink, ungfugl. At det er en ungfugl sees tydelig på nebbet, men også det litt «barneaktige» utseendet. Oppførselen vil også som regel avsløre at det er en ungfugl.
Pilfink
Flaggspett, han
Bokfink, han
Stillits
Selv en så fargerik fugl som stillitsen har en viss kamuflasjeeffekt av fargene sine.
Pilfinkene elsker å knase skalløse solsikkefrø. Her en fullvoksen til venstre og en ungfugl til høyre.

Lyden av sommer

Det er sommer og i hagen bak huset her er det et digert buskas av rododendron som står i full blomst. Dette vet insektene å sette pris på, og som takk spiller de en skikkelig sommerkonsert.

Rododendroen står nå i full blomst
Dette opptaket gjorde jeg nå i kveld for litt siden.

Det er også andre som slår seg med i koret. Den intenst pipende lyden er fugleunger i en av de mange fuglekassene jeg har satt opp rundt om kring her. Ringdua ler sitt ho-hooo-ho—ho-ho (nesten julenissen jo) og svarttrosten synger ut sin godnattsang for trostebarna (det er selvsagt bare tull, for han synger egentlig: Se å holde der unna svarttroster, for her bor jeg).

En sjelden hagegjest

Den er ingen sjeldenhet i norsk natur, men det er nokså sjelden at man får den som gjest i hagen. Det er altså kjernebiteren jeg snakker om. Dens normale liv er høyt oppe i trekronene godt ute av syne for det menneskelige øye. Ikke lager den noe særlig lyd heller. På de 12 årene vi har bodd her har det kun vært en vår hvor den stakk innom noen dager. Det gjelder da som regel unge kjernebitere, altså de som ble født i fjor. Men gjesten i dag er et fullvoksent eksemplar, antakelig en hunn (se ny info nederst). Kjernebiteren bærer sitt navn med rette. Den kan bite med en kraft på rundt 50 kg (eller 500 Newton for å være mer korrekt siden kg angir masse). Kjernebiteren tiltrekkes av frukttrær, særlig kirsebær, og den knuser lett kirsebærsteinene som den setter til livs med stor appetitt.

Kjernebiter
Fire arter i ett bilde. Kjernebiteren foran til venstre, bjørkefink foran i midten og bak til venstre, jernspurv foran til høyre, og et bokfink han og hun bak til høyre (hannen til venstre, hunnen til høyre).

5. mai: Ut fra det nederste bildet mente jeg at det var en hunn, og det er det jo. Det ser man av den lyse flekken bakerst i det svarte feltet på vingen. Men det øverste bildet er antakelig en hann. Den har mye klarer farger på hodet enn hunnen nederst på bildet. Det var altså (minst) to kjernebitere, ikke en. Siden har det vært kjernebiter her flere ganger, av og til minst tre på en gang.