Stikkordarkiv: Fugler

Badesesongen er i gang

Det var dugnad på fellesbrygga som isen hadde herpet skikkelig med i år. Jeg trodde det skulle ligge is på vannet fremdeles og at vi måtte hakke brygga ut av isen, og hadde faktisk håpet at det etterpå skulle være mulig å gå snarveien over isen fram til hytta. Men jeg skjønte tegninga på vei utover da alle vann og tjern var isfrie. Isen gikk allerede i påska. Og jeg observerte altså folk som gikk på isen på Harestuvannet etter påske. Så det er tydelig at det har vært adskillig midlere ute i Rømskog enn hjemme.

Men de tre kvarterene spasertur rundt sørenden av Vortungen (mot 20 minutter hvis jeg kan gå over isen) gikk jeg med lett hjerte for nå kunne jeg jo åpne badesesongen når jeg kom fram. Så i år ble badesesongen offisielt åpnet den 23. april. Ikke så aller verst tidlig.

Og turen ble fullendt da jeg etter at jeg hadde lagt meg for kvelden kunne høre storlomen skrike ute fra vannet rett i nærheten gjennom det åpne soveromsvinduet. Det er en høyt aktet hørverdighet!

Det var antakelig dette storlomparets rop jeg hørte om natta. Jeg kunne observere de på vannet utenfor hytta i mange timer. Bildet er teknisk dårlig og er tatt med mobilkamera med zooming. Vannkanten der borte ligger over 300 meter unna der jeg står, lomene kanskje 50 meter.
Ikke mange meterne ned til vannet for å ta morgenbadet. Ca. 30. Og sola står da midt i mot (dette bildet er tatt på ettermiddagen).

Nattlig ekspedisjon

I går fikk jeg feltsenga som jeg har bestilt for bruk til motorsykkelturer og til å sove ute på verandaen hjemme når været tillater det. Den måtte jo testes med en gang, så jeg rigget meg til på verandaen i natt. En fin ting med dette er at man kommer litt nærmere naturen der ute, frisk luft, mygg, fuglesang og sånt, og i det jeg la meg sånn i ellevetiden om kvelden fikk jeg høre en nattravn som satt og sang borte i lia på andre siden av dalen. Jeg hadde med lydopptaksutstyr ut på verandaen i fall jeg skulle høre noe interessant i løpet av natta, men før jeg fikk rotet meg til å rigge det opp var nattravnsangen forstummet. Den våknet til liv i korte strofer nå og da, men det var uansett såpass mye støy fra trafikk i nærheten (veiarbeid?) at opptaket uansett ikke ville bli noe særlig å høre på. Så jeg synes ikke det var umaken verdt å ligge og jakte på et godt øyeblikk og lå heller og lyttet til nattens lyder til jeg etter hvert sovnet.

Så våknet jeg plutselig i halv-tretiden. Jeg vet ikke hva som vekket meg, men kanskje var det underbevisstheten som ville si i fra at nattravnen nå kunne høres ganske så tydelig. Det var adskillig mindre støy i landskapet også, så jeg rigget opp parabolen for et lydopptak siden jeg ikke har noe godt opptak av denne fuglen fra før.

Nattravn

Den høres ganske tydelig selv om den nok sitter anslagsvis 4-500 meter unna og 100 meter høyere i terrenget. Etter å ha kranglet med meg selv en stund over om jeg skulle gidde å kle på meg og ta turen ut og prøve å komme nærmere for et bedre opptak, klarte jeg å bli enig med meg selv om å komme meg ut i den deilige og lyse sommernatten. Jeg er god til å overtale. Jeg ikledde meg shorts og T-skjorte samt et par crocs og la i vei med parabol, hodetelefoner og lydopptaker. Og er det ikke sånn alltid at når man først har kommet ut, så er det jo utrolig deilig å være der ute. Jeg burde overtale meg selv mye oftere. Men så var det nattravnen da. Den satt inne på Tærudkampen, så jo nærmere jeg kom andre siden av Tæruddalen, altså inn mot åsen den satt på, jo mindre hørte jeg av den. Lyden ble rett og slett skjermet av åsen. Eller hadde fuglen tatt kvelden kanskje? Jeg gikk hjemover igjen og fant ut at jeg da hørte den igjen fordi jeg da fikk fri sikt lenger inn over toppen av åsen. Vel, skal jeg gå hjem og sove, eller skal jeg ta turen helt opp på åsen for å se om jeg kan komme nærmere? Jeg la i vei oppover åsen før jeg fikk tenkt for mye på det. Erfaringsmessig er det slik at hvis man først er i gang er det lettere å fortsette med det. Oppover åsen bar det. Crocs var nok ikke riktige fottøyet her, for det er bratt, men da får man bare ta det litt mer rolig. Det passer jo uansett å ta det med ro i en sånn fin sommernatt. Men når jeg vel var kommet opp hørte jeg dessverre ingen nattravn. Klokka var passert tre og trostene startet å synge. Jeg slo like godt på lydopptakeren, for dette var virkelig vakkert å høre på. Skogen er altså helt stille, bortsett fra trostenes sang og en mild sommerbris som sender sitt forsiktige sus gjennom trekronene. Og jeg er der, midt i denne eventyrlige stemningen.

Sommernatt med trostesang

Jeg gikk etter hvert litt lenger innover åsen for om mulig å få nattravnen i spill igjen, men fant til slutt ut at det bare var å snu. Den hadde nok bestemt seg for å sove.

Men så plutselig:

Nattravn

Der var den altså. Nattravnens knarrende, merkelig sang. Jeg vet ikke hva man skal sammenligne den med. Noen mener den låter som en rokk og et lokalt navn på fuglen er huldrerokk. Den går også under navnet kveldsknarr. Lyden er noe for seg selv. Intens, skarp og høylytt. Og den kan visst holde på i det uendelige. Når trekker den egentlig pusten? La oss forresten høre på et lite utdrag av sangen, dette utdraget her:

Nattravn avspilt i normal hastighet

For å analysere mer nøyaktig hva den egentlig synger kan vi spille dette av i 1/4 hastighet:

Nattravn avspilt i 1/4 hastighet

Så hva slags lyd er det den synger? Jeg synes det minner mest om en gammeldags båtmotor — ja en av disse FM-motorene fra Fredrikstads motorverksted! På høyoktan steroider når man hører den i normal hastighet!

Nattravnen overvintrer i tropisk Afrika, så den har en lang vei å fly. Hos oss oppholder den seg i fra mai til august/september, og da stort sett rundt Oslofjordtraktene og sørvestover i Agder. Skal man høre denne fuglen må man ut i natten. Om dagen sover den.

Lyden av sommermorgen

Står man opp litt tidlig kan man nyte lyden av sommermorgenen i hagen til kaffen, (nesten) uten støy fra menneskelige aktiviteter. Her er det pilfinker som er mest til stede, redeungene deres kan også høres innimellom, men man kan også høre svarttrost, bokfink, kråke, skjære, ringdue, humler, blomsterfluer, et ekorn og også en galende hane. Ordentlig morgenkos altså.

Morgenkos i hagen
Pilfink
Pilfink, ungfugl. At det er en ungfugl sees tydelig på nebbet, men også det litt «barneaktige» utseendet. Oppførselen vil også som regel avsløre at det er en ungfugl.
Pilfink
Flaggspett, han
Bokfink, han
Stillits
Selv en så fargerik fugl som stillitsen har en viss kamuflasjeeffekt av fargene sine.
Pilfinkene elsker å knase skalløse solsikkefrø. Her en fullvoksen til venstre og en ungfugl til høyre.