Slik ser det ut klokka kvart på åtte fra Verandaen. God adventsfrokoststemning. Frokosten min er varm kaffe, to epler, en mandarin og et par honningkamfer. Så får vi se om fugla dukker opp til frokost de også. Synes jeg hørte kattugla rope langt inne fra åsen her.
BlåmeisSvartmeis. Den hvite flekken i nakken er et godt kjennetegn. Spettmeis.Flaggspett
Kjøttmeisen, trekryperen, grønnsisiken og gråsisiken møtte også fram. Nå begynner svartmeisen å bli håndtam. Blåmeisen var også oppå. Kjøttmeisen var nære på, men trakk seg i siste liten flere ganger. Kjøttmeisen er mer skeptisk enn de andre. Kanskje ikke så rart – den er jo en liten godbit for en rovfugl eller en rev. En feit liten krabat.
Grønnsisik. Hjemmet mitt i bakgrunnen. Sola har kommet fram. Morgenskyer
Og der fikk jeg jammen et bilde av trekryperen også
TrekryperNøtteliten kom til etter hvertFullt nebbFra like før soloppgangen
Det er første søndag i advent, og i dag tenkte jeg at jeg skulle være på plass på Verandaen før fuglene ankom. Og det klarte jeg. Jeg synes det er veldig artig og koselig å være der når den første morgentrøtte fuglen setter seg. Jeg har allerede hørt dumpappen og grønsisiken, men ennå ikke sett noen. Klokka er nå rett over åtte, og jeg nyter kaffen mens jeg venter.
Kjøttmeis
Det varte ikke lenge før den første fuglen ankom, en kjøttmeis. Deretter dukket de opp en etter en, så nå er det liv her ved frokostbordet. Ikke leven, men stille liv, stillhet samtidig som det er aktivitet, omtrent som på frokostbufeen på et hotell på en hverdag. Klokka er ti over halv ni, ennå ei stund til sola titter over åskammen.
BlåmeisSvartmeisSpettmeisFlaggspett
Klokka har så vidt passert ni og sola er på vei opp. Flaggspetten, grønsisiken og en gråsisik har også vist seg. Og i skrivende stund dukket jammen ekornet opp. Det hoppe opp i treet rett over hodet mitt og sendte et snøras midt i hodet og fanget mitt. Er det meningen å få meg til å trekke vekk fra matfatet? På behørig avstand til at ekornet selv tør å komme ned ? Godt at mobilen min er vanntett i hvertfall.
Ikke like klar himmel som i går, men der er den i hvertfall, solen.
God søndag! Ha en hyggelig adventstid!
Se der ja!
Vel kommet hjem får jeg vel som seg hør og bør putte inn ett adventslys.
Klokka ni presis brøt sola over åskammen på andre siden av dalen. Da hadde jeg sittet her i tre kvarter allerede. Frokosten, som for min del var en kopp kaffe, to mandariner og to epler, har jeg tilbragt under en klar blå og halvmørk himmel sammen med mine meisevenner, mest blåmeiser, spettmeiser og svart meiser. Kaldt? Ja. Gradestokken viste nær ti kalde når jeg dro hjemmefra. Men også et nei. Man har da gode og varme klær.
SolopogangSvartmeisOii! Peanøtter!
Etter at sola har steget opp har flere kommet til. Kjøttmeis, trekryper, flaggspett og et ekorn. Grønsisiken er også her. Jeg kan høre den, og jeg har sett en, men de har ikke vært bortpå brettet ennå. Noen gråsisik sang en liten trudelutt i det de fløy forbi. De kommer sikkert innom etter hvert.
Tør jeg det her da? Blåmeiser er litt mer skeptisk. Njaaa… er kanskje ikke så farlig allikevel? Ha ha. Der fikk jeg meg en godbit ja. Hva foregår her da? En flaggspett er tydelig interessert. Den røde flekken i nakken viser at det er en mann. Spettmeisen hamstrer gjerne nøtter til senere bruk. Jeg tar ei til med det samme
