Kjentmannsfinale med kveldsro-feeling

Klokka 10:53 kunne jeg klippe inn den siste posten i heftet. Da er det 142 dager siden jeg klippet inn den første posten den 8. april kl 14:00 ved Søndre Ryggevann i Romeriksåsene, den posten som ligger nærmest der jeg bor. Det er i gjennomsnitt mer enn én post hver tredje dag. I går traff jeg et par glade damer som manglet én post på å få gullmerket, det vil si 40 poster. De hadde brukt tre år sa de (postene henger ute i tre år). Så jeg er fornøyd med 142 dager, selv om jeg også har blitt fortalt om en gammel dame, atskillig eldre enn meg, som bare brukte tre uker.

De aller fleste gangene, kanskje alle gangene som jeg har tatt flere postet på en dag, så har jeg tatt siste posten på kvelden, gjerne sent på kvelden over mot natt. Det ligger en viss ironi i at akkurat når jeg nå tok Kveldsrohøgda, både som siste post i dag og siste post overhodet i dette heftet, så skjedde det i god tid før midt på dagen. Men på en måte hviler det en slags kveldsro over dette stedet, selv nå når sola står høyt på himmelen. Det er noe med de myke linjene i åsene omkring, og den fagre dalen, skogene og myrene de omkranser. Her kan man oppleve kveldsro hele døgnet. Det er så lett å slappe av her. Bra jeg da har god tid til å nyte lunsjen. Kanskje en liten lur etterpå? Hvem vet…

Utsikten fra Kveldsrohøgda.
Kjøttduppe tilsatt ekstra risnudler. Nydelig!
Tyttebær og Kornmo til dessert. Nydelig i andre potens.
Kveldsroutsikt
Endelig full bok

Morgenstemning ved Lukasvika i Hakloa

Kl 07:37 kunne jeg sette klippetanga i tredje-siste post i kjentmannsheftet for 2014-17. Da er det kun to igjen, men før det må jeg innta frokost. Det skjer akkurat nå på den andre siden av Hakloa siden det er der solen skinner. Sola varmer godt nå, og det er bra for jeg trenger litt varme etter å ha sust gjennom skogen over ei mil på enhjulingen i bare 5 °C. Fisken vaker nær land her og et lite øyeblikk vil jeg til å gripe etter fiskestanga. Men den er jo ikke der. Jeg trenger jo ikke fiskestang for å fiske kjentmannsposter. Så fisken får være i fred i dag og jeg får se å komme meg videre.

Morgenstemning over Hakloa. Lukasvika ligger få meter bak odden som stikker ut i høyre billedkant. Frokosten nytes på andre siden, der borte i sola.
Frokost
Morgenstemning over Bjørnsjøen-Fyllingen-Kikut-området

En bortgjemt avkrok i interverset