Jeg pleier å si at våren begynner første nyttårsdag. Ved de tider synes jeg det virker som om småfuglene øker sangaktiviteten gradvis, en økning som varer helt frem til sommeren. Først veldig forsiktig, så vidt man hører noe kvidder av og til når forholdene er som best og fuglene har litt overskudd, etter hvert oftere og oftere. Her er et lydbilde fra hagen i morges. To flaggspetter har begynt å tromme for hverandre, og ellers er der både pilfink, blåmeis, kjøttmeis, løvmeis, kråke og skjære.
Lydopptaket er kanskje ikke det aller beste. Det er tatt opp med en parabolmikrofon som jeg har svingt rundt litt, noe som merkes på kraftige endringer i lydbildet. Og så har jeg måttet filtrere i overkant kraftig for flystøy. Men et visst inntrykk av vår gir det jo synes jeg.
Av og til finner man et gammelt lysbilde man gjerne skulle ha hatt på digital form for å kunne sende det på epost, skrive det ut eller som her legge det ut på verdensveven. Avfotografering med makroobjektiv er da et mer enn brukbart alternativ. Her et lysbilde fra Fortun i Sogn og Fjordane. Det er mange år siden jeg tok dette bildet, antakelig i første halvdel av 90-tallet. Jeg tror fjellgården på bildet er Furåsen og at bildet er tatt østover fra andre siden av Fortundalen (antakelig i områdene rundt Haugsnosi/Sagavotni).
Dette bildet er et eksempel på landskapsbilde tatt med teleobjektiv. Uttrykket blir helt annerledes enn om jeg hadde brukt en vidvinkel. Jeg brukte et Nikon FE i de dager (kjøpt brukt i 1984), og objektivet dette bildet ble tatt med var en Vivitar Serie 1 zoom som gikk fra 70 mm til 210 mm, antakelig stillet inn på 210 mm.
Endelig en kveld med stjerneklar himmel og fullmåne (nesten). Attpåtil er det mildt. Det føles mest som en vårkveld i april. Høyt på himmelen henger Jupiter med sine måner, og utpå kvelden kommer også vår egen måne opp. Spottingskopet kom frem for å studere himmellegemene nærmere, og med sine 60x forstørrelse klarer man fint å se de mørke båndene på Jupiters overflate og de fire månene dens som henger på rekke og rad. Og like fantastisk er det å rette skopet mot vår egen måne så det fyller hele synsfeltet. Det er ikke de helt optimale forholdene for å få skarpe bilder av månen, for lufta dirrer av varmedis, men et tidligere bilde av månen den 14. januar i år ble nokså bra.
Klikk på bildene for å se dem bedre
Månen i kveld
Jupiter og dens måner
Månen 14. januar 2014
Grått og regn kan være fint tur- og fotovær det, men det kan også være fint vær for å lage bilder innendørs, særlig nå som det i tillegg er midtvinter og sparsomt med farger ute. Her har jeg eksperimentert litt med bildeuttrykk. Riktignok er så og si alltid mine bilder innom et redigeringsprogram før de vises frem til kjente og ukjente, men i disse bildene er det ikke redigeringen som utgjør forskjellen. De er nemlig tatt med tre forskjellige fotografiske teknikker: hullkamera, soneplate og et vanlig objektiv. Hullkamera vet kanskje de fleste hva er. Det er altså i sin enkleste form en boks med et lite hull i den ene boksveggen og der det sitter en film på den motsatte veggen inni boksen. Lyset skinner gjennom hullet og danner et speilvendt bilde på veggen der filmen sitter. Jeg har brukt et adapter til digitalkameraet mitt som plasserer ei lita plate med hull i der hvor objektivet normalt sitter. Soneplate minner veldig om et vanlig hullkamera, men i stedet for et lite hull har platen små konsentriske gjennomsiktige ringer som fokuserer lys ved hjelp av diffraksjon. Dette gir et relativt skarpt bilde, mye skarpere enn et hullkamera, og med et diffust halo rundt de lyseste områdene. Det finnes flere eksempler på bilder laget med soneplate på mine photo.net-sider.
…er det som regel vinter. Snø og trær gir fine kontraster for den som liker å lage bilder av lys. Her har jeg fanget inn et tre i hagen i full vinterskrud.
