MC-tur til Sør-Vestlandet

Om det var regnet i fjor med våte hansker og sokker med påfølgende gymsokklukt styrke 96%, eller om det er koronaen som satte en stopper for damene i år vet ikke jeg, men det ble guttetur av MC-turen i år. Det var ei dame som var påmeldt helt til siste slutt, men hun trakk seg da hun skjønte at det blei bare skjeggete karer i selskapet. Forståelig nok, men synd, for damene bidrar sterkt til det sosiale livet på disse turene. Jeg får håpe at de kommer sterkere igjen neste år. Men i år altså: 8 sykler og 8 mannfolk, eller voksne gutter er vel kanskje riktigere å si.

Turen i år gikk til Sør-Vestlandet. Røldal (2 netter), Stord (Sponavika) og Gol var overnattingsstedene i år, og turen ble på rundt 135 mil til sammen. Vi hadde ørlite regn en dag, og ei skikkelig regnskur på Geilo. Ellers var det opphold og veldig mye finvær med sol. Helt motsatt av i fjor hvor vi hadde ørlite sol i løpet av turen, eller var det bare ørlite opphold — jeg husker ikke helt.

Dag en gikk fra Kjeller til Røldal langs E134, dag 2 ble en rundtur syd for Røldal via Sauda, Ropseid, Jelsa og Suldal, dag 3 fra Røldal via Odda, Folgefonntunellen, Matre, Skånvik til Stord, dag 4 nordover og vestover til Vøringsfossen, Hardangervidda, Geilo og Gol, og dag 5 fra Gol og hjem igjen via Noresund, Hønefoss og Jevnaker.

Ca. 135 mil
Røldal hyttegrend
Røldalsvatnet, på vei over fjellet fra Røldal mot Sauda
Snilstveitøy sett fra Dimmelsvik
Det blir ofte stopp for å strekke på beina…
…gjerne på steder med noe fint å se på som her på vei ned mot Matret. Opstveitvatnet nærmest og Matersfjorden i bakgrunnen.
Fergetur gir også en fin avbrekk
Ferga fra Matre til Skånvik
2 flott hytter vegg i vegg på Sponavik camping ved Stord
Veranda med havutsikt. Sjøen innbød til både kveldsbad og morgenbad (for meg da, de andre trodde det var for kaldt, men det var minst 10-20 grader)
Koselige hytter. Hver hadde soveplass til 8 personer.
Ferga fra Jektavik til Hodnanes
Utsikt til Folgefonna fra Gjermundshamn
Steinsdalsfossen som man kan gå tørrskodd under.
Vi må jo selfølgelig prøve den nye brua over Vøringsfossen
Ovenfor brua
Nedenfor brua
Det er mye vann som skal presse seg gjennom gjelet
Siste overnatting er på Gol.
Siste stopp før gruppa splittes opp er alltid litt vemodig. Det ble fem veldig fine dager på tur sammen med en hyggelig gjeng.
Da er det bare å sette seg og vente på siste uka i august 2021.

Automatisk artsbestemmelse

Artsdatabanken har en nettside de kaller artsorakel der man kan laste inn ett eller flere bilder av en vekst, et dyr, et insekt, en sopp eller andre levende skapninger man lurer fælt på hva er, og så få den avbildede skapningen automatisk artsbestemt. Dette dreier seg nok om AI, såkalt kunstig intelligens eller «Artificial Intelligence» som det heter på fint. Dette måtte jo selvsagt prøves, så jeg lastet inn et bilde av den nærmeste levende skapningen jeg fant — meg selv. Foreløpig konklusjon er at jeg snarest må skaffe meg noen andre solbriller.

Lille orakel på skjermen der, hvilken art?
Artsoraklets svar

Cool! Disse er nok bedre ja!

Min Nye 13,7 fot Ally

Akkurat kjøpt en ny 13,7 fot Ally, her ferdig montert i hagen ved hjemkomst.

Min første kano var en 13,ett-eller-annet-fots Ally-kano. Jeg kjøpte den en gang på 80-tallet og lærte meg å padle solo i den. Det var en ren elve-kano, så det å padle den rett fram var ingen enkel sak, men jeg fikk det til etter en del timer til sammen på vannet den sommeren. Siden gav jeg den bort til en som elsket å padle Leirelva, men ikke hadde noen kano, og heller ikke hadde råd til å kjøpe seg en. Den var da nokså sliten og velbrukt. Jeg hadde jo dessuten en 16,5 fot Ally-kano (min andre, kjøpt på auksjon etter vannverks-Henriksen fordi den første som hadde vært med rundt halve kloden ble stjålet). 16,5-fotern er også fin å padle solo. Men jeg har egentlig savnet den korte nette lille kanoen jeg gav bort, så jeg har en god stund vært på jakt etter en ny. Og nå lå det en på finn.no til 8000 penger. En som hadde kjøpt den for et par år siden men ikke fått tatt den i bruk. Det er jo en solo-kano, og har man familie og barn som han hadde, så er det sikkert ikke enkelt å komme seg ut og padle alene. Siden jeg har tenkt på det i så lang tid slo jeg til med det samme. Ingen vits å risikere å måtte vente enda lenger. Disse lages nemlig ikke lenger så vidt jeg vet. Det vil si, egentlig er det ikke jeg som har kjøpt den. Det er Birgitta, kjæresten min. Hun har gitt meg den i 60-årsgave. Riktignok halvannet år etter at jeg fylte 60, men den som venter på noe godt…

Kanoen ble altså satt sammen i hagen i går kveld med det samme jeg kom hjem med den. Egentlig hadde jeg jo lyst til å hive den på taket av bilen og komme meg på vannet med en eneste gang, men jeg klarte å besinne meg og vente til i dag i stedet. Nattpadling er kjempefint og stemningsfullt det, du verden, men det kunne jo være greit å ha fullt dagslys den første turen for å se at alt var i orden (hvilket det selvsagt var). Kanoen ble altså fraktet til Myrdammen i Rælingen i formiddag for en padletur over Myrdammen og deretter trilling videre opp til Nordbysjøen hvor padleturen fortsatte. Det er bare en ting å si: Fantastisk tur! Det kommer til å bli mange flere turer i denne kanoen, spesielt fra neste sommer når jeg har blitt AFPer (Avtalefested FørtidsPensjon, men jeg kaller det Alltid Ferierende Person).

Sydover Nordbysjøen
Nordbysjøen har noen «hemmelige» viker…
…som går lang innover…
…helt inn til dette tjernet
Nøkkerosene blomstrer fremdeles
Spennende landskap å padle i
Snart ute på Nordbysjøen igjen
På den øya der har jeg spist maten min en del ganger gjennom årene. Det skal jeg i dag også.
Det er bare litt over to uker siden jeg var her sist, da med 16,5 foter’n og med Sverre foran i kanoen. Vi overnattet på denne øya i hver vår hengekøye natt til 25. juli. Da hørte vi storlomen rope ute på Nordbysjøen så det gav gjenklang over hele sjøen. Jeg så 4 storlomer utpå i dag også, så de er der ennå. Jeg klarte faktisk å lokke en av dem til å komme flygende mot meg og lande nærmere meg ved å etterligne ropet med plystring. Den ville nok ikke ha en fremmed i reviret sitt, men skjønte nok etter hvert at dette ikke var en lom.
Da er det bare å samle litt kvist og fyre opp kvistbrenneren…
Så skal det kokes vann til frysetørket mat og til kaffe.
En kvistbrenner er et veldig enkelt og godt alternativ for å koke mat på tur. Det er svært lite kvist som skal til for å koke en kjele vann.
Det blir torsk i kremet karrisaus til «dinch» (dinner & lunch)
Kaffe er selvsagt obligatorisk. Her lages den i kjelen med mitt hjemmesnekrede presskannefilter.
Kjenner du smaken og duften?
På vei til bake. På den øya der framme har jeg ofte stoppet for en siste rast når jeg har vært lenger inn i Østmarka med kano, enten på tur fram og tilbake fra Myrdammen eller på padletur gjennom hjertet av Østmarka fra Losby til Myrdammen.
Så er det bare å trille ned til Myrdammen.
Det går litt lettere nedover enn oppover.
Der framme er badeplassen med tjukt av folk. Jeg tar helt ned til høyre og unngår badeområdene.
Takk for turen! Vi sees igjen!

En bortgjemt avkrok i interverset