Det er ingen ende på utfordringer når det gjelder enhjulssykkel. Jeg ser nye muligheter hele tiden, noen jeg prøver meg på og noen jeg velger å utsette til jeg har blitt bedre. I dag var det Ringdalsveien som skulle til pers.
Skogshjuling
På tur uten støttehjul
To mil på sykkel uten støttehjul (også kjent som enhjulssykkel) to dager etterhverandre. Nu snakker vi tursykling!
I går gjorde jeg mye samme turen som to uker tidligere (men nå mot klokka): ned Trondheimsveien, bort til Biltema på Skjetten, ned til elva og over brua og bort til Nebbursvollen friluftsbad, flomvollen ned til Rælingsbrua, opp gjennom Lillestrøm sentrum til Fetveien, bortover Fetveien til forskningsinstituttene, opp Riisveien til Kirkeveien og denne bort til Skedsmokorset, deretter hjem til Tæruddalen. Litt over 2 mil totalt.
I dag tok jeg en helt annen vei: hjemmefra opp til Skedsmokorset og bort til undergangen ved Åsenhagen, deretter bort til Skedsmo senter, så via Leirsundveien bort til Farseggen ned mot Leirsund, Rolf Olsens vei mot Lillestrøm, Fetveien mot Kjeller og Trondheimsveien opp til Solbergveien, ned denne og hjem til Tæruddalen, også i dag totalt litt over 2 mil.
Flaggermuslyd
I natt sto lydopptakeren og tok opp lyd rundt meg mens jeg sov (sov selvsagt ute i hagen igjen, det er jo der det skjer ting). Mens jeg lå og snorket var det aktivitet i lufta over meg. Det var flaggermus som fløy rundt og lette etter noe å spise. Disse bruker lyd både til å navigere med og til å finne insekter som er ute og flyr i natten. Flaggermusa gir fra seg et kraftig skrik. Dette skriket kommer tilbake fra omgivelsene i form av ekko. Disse ekkoene bruker flaggermusa til å orientere seg med og til å finne og fange byttedyr. Tonehøyden (frekvensen) på disse skrikene er så høyt opp i skalaen at det ikke er mulig for det menneskelige øre å oppfatte dem, selv om skrikene er temmelig kraftige. Men ved å ta opp lyden kan man lage et bilde av lyden, et såkalt sonogram. Det er et bilde som viser hvordan lyden varierer i tonehøyde over tid. Dette bildet er et sonogram av en av flaggermusene som fløy over meg der jeg lå og sov ute i hagen i natt:
Horisontalt går tiden (sekunder) og vertikalt er tonehøyden (frekvensen). Før jeg lagde sonogrammet reduserte jeg hastigheten på opptaket med 16 ganger for å kunne høre lyden. Derfor må den viste tiden divideres med 16 og den viste frekvensen multipliseres med 16 hvis man ønsker å vite den virkelige frekvensen til skrikene. Tonehøyden er altså over 30 kHz og utsnittet over varte i underkant av 4 sekunder.
Til å begynne med skriker flaggermusa omtrent hvert 0,2 sekund (3 sekunder/16), altså omtrent 5 ganger i sekundet. Etter hvert skriker hun raskere og raskere for til slutt å skrike så raskt etterhverandre at det er vanskelig å skille det enkelte skrik fra hverandre. Årsaken til dette er at flaggermusa nå forfølger det den har avgjort at er et bytte. Jo nærmere flaggermusa kommer dette byttet, jo kortere tid vil det være til ekkoet fra byttet kommer tilbake til den. Da sendes umiddelbart et nytt skrik ut som så bruker enda kortere tid på å komme tilbake. Flaggermusa styrer på denne måten inn mot byttet og fanger det til slutt.
Til slutt må vi vel høre på hvordan det høres ut, her avspilt med 1/16 av den virkelige hastigheten på opptaket. Det er nøyaktig samme utsnittet som vist i sonogrammet, så du kan jo se på sonogrammet mens du spiller det av for å både se og høre skrikene fra flaggermusa når den fanger byttet:
Jeg har ikke lært meg å artsbestemme flaggermus fra lyd ennå, men ut i fra frekvensen på skriket tror jeg dette er ei nordflaggermus. Det er også den vanligste flaggermusarten i Norge så vidt jeg vet.