Høstfargene har kommet i høyden (600 m.o.h), så da har vi de vel snart her nede også. Det har vi konstatert, Håkon og jeg, på tur til Huldretjern i Gran i helgen. Jeg led av overnattingstur-abstinens og Håkon forbarmet seg over meg og inviterte til en tur opp hit. Fint og klart vær hadde han også ordnet med. Og varmt var det også, i hvert fall så lenge sola holdt seg over åskammen (på natta var det helt nede på 0 grader). Og så hadde han jammen ordnet med fine høstfarger også. Og når sola gikk ned kunne vi ligge på rygg og titte opp på en mektig stjernehimmel med melkeveien, stjerneskudd (et par riktig kraftige, og hemmelige ønsker er selvsagt sendt opp til de høyere makter) og satellitter som smøg seg mellom stjernene der oppe. Et forfjetrende syn. Her oppe er det lite strølys siden himmelen er høstklar med lite dis. Det er ikke så ofte man får se melkeveien på denne måten, et mylder av stjerner tett i tett i et disaktig bånd over himmelen. Tar man fram en kikkert og ser oppover mot denne disen vil man se at den oppløser seg i milliarder av små stjerner. Sånt gir jo bare mersmak, så nå har jeg selvfølgelig pådratt meg klar-høstnatt-abstinens og må nok snart ut og ligge på ryggen ett sted i skogen og titte opp på høstsvart nattehimmel. Bare så himla synd at man må ta bilen fatt for å komme unna all lysforurensingen.
Det er jevn stigning fra Skrukkeli kapell opp til Huldretjern. Vi skal 300 meter opp før vi går 50 meter ned igjen.Like før det høyeste punktet krysser vi både kommune- og fylkesgrense. Jeg står og tar bildet i Gran i Oppland (på gammelnorsk som jeg bruker, på nynorsk heter det Gran i Innlandet). Håkon er i ferd med å krysse fra Hurdal i Akershus (Hurdal i Viken som det nå heter) og inn i Gran. Her kunne vi høre innbyggerne på lang avstand fordi de går rundt med bjeller rundt halsen. 🙂Vel framme ved Huldretjernet er det til med å slå leir. Her har vi funnet en flott plass.Oppi der skal jeg sove.Sånn ser det ut inni. Hengekøya er asymmetrisk. Man ligger litt på skrå i forhold til hengeretningen og ligger dermed ganske flatt. Skulle man ligge langsetter hengeretningen ville man måtte innta bananform, noe som ikke er særlig komfortabelt, spesielt om man prøver å legge seg på siden.Myggnettet virker også som en barriere mot trekk. God lufting, men rimelig lunt for trekk hvis det ikke blåser særlig mye. Ved mere vind bør taket over køya trekkes mer ned på sidene.Håkon går for telt, Hilleberg Soulo. Soulo-en som er et enmannstelt er akkurat stort nok til at man ikke føler at det er trangt. Man kan sette seg opp i innerteltet uten at man kommer borti teltduken. Det er grei plass til bagasje i forteltet og også en del plass i innerteltet til å legge fra seg ting man helst vil ha med helt inn.En fin ting med dette teltet er at det står uten en eneste plugg. Det har den store fordelen at man i lite vind enkelt kan bruke det på steder der det er veldig dårlig med pluggfester, for eksempel på steingrunn. Man slipper å lete fram steiner eller annet å feste bardunene i. En annen fordel er at man etter å ha prøveligget lett kan flytte det om man finner ut at den valgte plassen ikke var så bra allikevel. Eller man kan løfte det vekk og fjerne kongler og kvister man overså i første omgang og så sette det tilbake igjen.Når teltet er slått opp og køya henger i trærne er det tid til å ta en tur i omegnen. Sola er nå på vei ned bak åsen.Når man ser utover skogene her kan man skjønne hvorfor kommunen heter Gran.Søndagen er litt mere overskyet, men været er fremdeles veldig fint.Huldretjernet er flatt på vestsida……og styggbratt med flere stup på østsida.Overnattingsplassen var borte på odden der.Huldretjern sett fra nordenden, det siste vi ser før vi snur ryggen til og vender nesa nedover mot Skrukkeli kapell og bilen.
Av og til får man lyst til å prøve noe nytt. Denne gangen var det slakkline, eller såkalt slackline på internasjonalt. Jeg kjøpte et ferdig rack med stativ og slakkline i ett. Det blir jo da nokså kort slakkline, men til gjengjeld er det mulig å sette det opp hvor som helst, også inne. Så får heller de lange linene vente til siden. Lengden på denne kan settes til to, tre eller fire meter. Her er den fire meter. Jeg har ikke øvd særlig mye, og dette er vanskeligere enn det ser ut til, men jeg merker at det går bedre litt etter litt etter hvert som jeg øver. Jeg er jo tross alt en gammel mann (snart 70, nesten 62 for å være mer presis) og må ha lov til å bruke litt tid på å klare dette. Fordelen med at det tar tid er at man kan ha det gøy i lengre tid.
