Follsjågull

Hvert år (i år ble det onsdag 25. til torsdag 26. oktober) får jeg være med som hjelpemann og ro-kar når en kammerat skal sette garn i Follsjå. Det er røya som gyter på høsten som vi vil ha tak i. Fisken som dras deles broderlig (vi er to som er hjelpemannskap, så det blir delt på tre). Vel hjemkommet er det å foredle varene til noe som blir god mat fremover vinteren. For fisken betyr det å sløye den, vakuumpakke den og fryse den inn. En av de tingene som veldig mange (de fleste?) lar gå i spilldunken under sløyinga er faktisk noe av det beste på hele røya, nemlig rogna. Laget til på rett måte blir det til en fabelaktig delikatesse. Ordet «kaviar» er vel egentlig forbeholdt rogna fra stør, så jeg velger å kalle det røyegull, eller follsjågull når røya kommer fra Follsjå.

Det er alltid like spennende å dra garna. Her er røya på vei opp.
Veldig fin matfisk!
Av og til får vi fiskepinner også, men de slipper vi uti igjen. Jeg synes ikke noe særlig om fiskepinner, enten de er dratt i garn eller kjøpt på butikken.
Etter at garna er dratt skal fisken ut av garna. Her er vi ferdige og teller opp fangsten: 146 røyer (+1 som alltid slippes ut igjen som takk for fangsten), 11 ørreter og en abbor. Abboren i Follsjå er svært ofte rød i kjøttet og svært delikat. 11 ørreter kan ikke deles på 3, men 11 ørreter og en abbor kan deles på tre. Jeg tok tre ørreter og en abbor!
Røya smaker ikke bare godt, men er pen å se på også.
Halve jobben gjenstår når jeg kommer hjem. Her har jeg sløyet all fisken og til høyre sees karet med det som skal bli til Follsjågull.
Det ble nesten 900 g rogn. Midt i boksen synes en noe rødligere rogn. Det er rogn fra en av ørretene.
Rogna skylles og er klar til preparering.

Å preparere rogna er lett, men krever litt tålmodighet når rogna skal renses.

Det første man gjør er å skylle rogna i rent vann ved hjelp av en sil.

Deretter koker man opp vann i en kjele. Rogna senkes så i denne kjelen i silen og holdes der i maks 30 sekunder mens man rører rund (kjelen må altså være full av vann). Så tar man opp silen med rogna i. Nå er det til å plukke rester av rognposer.

Når rogna er renset has den på et rent glass. Glasset kan gjerne stå et kvarters tid i stekeovn i 110 °C for å steriliseres. Så tilsettes en blanding av salt og sukker som røres inn i rogna, ca. 1 teskje salt og en halv teskje sukker pr 100 gram rogn. Deretter settes rogna i kjøleskap hvor den nå skal stå og modnes i cirka 2 døgn.

Etter modningen tas rogna ut og skylles fri for salt og sukker i kalt vann i en sil. Så tilsettes omtrent ei halv spiseskje olje pr 100 gram rogn. Bruk ikke olivenolje eller andre oljer med mye smak. Solsikkeolje er min favoritt.

Nå er rogna klar til å spises. Jeg synes den smaker fortreffelig på bruschetta toppet med crème fraîche, et par tynne ringer av rød løk, rogn og en kvast dill på toppen, men her er mulighetene veldig mange. Hvis du ikke spiser opp rogna innen noen dager kan du fryse resten. Det endrer litt på smak og konsistens, men ikke mer enn at det fremdeles smaker himmelsk godt!

Follsjågull klar til å spises.
Bruschetta med follsjågull! NAMOLAINEN !!!
Det jeg ikke spiser i løpet av et par dager fryses. Det kan fryses i små glass eller som her vakuumpakket. For vakuumpakking må du ha en vakuumpakker der du kan justere mengden vakuum manuelt, ellers klemmes rogna sund og safta dras ut i maskinen. Jeg gir akkurat så mye at jeg ser safta begynner å sive oppover på innsiden av posen.

Vær også oppmerksom på følgende ved bruk av sjøfisk

Hvis du skal bruke rogn eller rå fisk fra sjøfisk som for eksempel laks og sjøørret, så finnes det parasitter som har sjøfisk som mellomvert, bl.a. anisakis og pseudoterranova, som også går på mennesker (såkalt blindver). Parasittens endevert er sjøpattedyr som hval og sel som er varmblodige med kroppstemperatur omtrent som mennesker og parasitten «tror» dermed at den har kommet til endeverten i det den kommer inn i menneskets fordøyelsessystem. Dette kan gi meget ubehagelige symptomer og endog i vise tilfeller være farlig. Rogn og fisk fra disse må derfor fryses flere døgn (5-7 døgn ved -20 °C), eventuelt varmebehandles (fiskens kjernetemperatur >60 °C) før den spises. Frysing og varmebehandling dreper disse parasittene. Ferskvannsfisk har ikke dette problemet. For mer informasjon har Jakt og fiskepodden fra Statsskog en høreverdig episode om dette: https://open.spotify.com/episode/20TgKnjZlyDqRZg10dtFNn?si=uvnjqW7jTLm6ZPXLO4VBgg

Ka farsken???

Ka e det her? Værprofetan på ville veier igjen? Trur dæm at vi har kommet til november eller? Har dæm røyka sokkan sine igjen???

Ka farsken?!
Ka farsken?! opphøyd i andre potens
Og enda en Ka farsken?! Æ måtte til med varmtvann for å få tint opp krana så æ fikk skrudd ho på.
Det var bare så vidt jeg fikk liv i dusjen, men nu renner det bra her!
Så fikk æ vaska må i dag også!

Gjermåa

Titt og ofte drar jeg ut i skogen for å lage meg lunsj eller middag. I dag ble det en tur til et halvhemmelig sted ved Gjermåa. Det er mange fine badekulper langs Gjermåa, så drar du hit gjør du rett i å ta med et håndkle (og badebukse i tilfelle det er folk til stede).

Man må være ren på hendene når man skal lage mat, så en vask er påkrevet.
6 °C i vannet
Etter badet er det tid for matlaging.
Det blir chili wok med chili-pølser.
Smaker fortreffelig. Real turmat kan bare gå og legge seg!
Etter maten er det tid for meditativ kaffekos.

En bortgjemt avkrok i interverset