Man hører jo – eller kanskje helst leser av og til historier, særlig fra gamledager, om fisketurer i skogen man bare kan drømme om i dag. Den ene ørreten etter den andre, og de er alle sammen den største de har tatt. Og de aller største slet seg selvfølgelig – og ble større og større år for år. De fleste som liker å fiske drømmer om sånt, men denne gangen ble jeg selv en del av min egen drøm. To ørreter på spinner, den ene 750 gram, den andre 700. Et bad ble det også tid til. Ei synkerot prøvde nemlig å knabbe god-spinneren. Vannet var ikke særlig kaldt, ti-tyve grader kan jeg tenke meg. Og så hørte vi gjøken for første gang i år!

Naturvernforbundet hadde tur til ravinene nord-øst for Rælingen kirke i går kveld, mellom kirka og Engavika. Regnet gjorde at deltakerne ikke var mange (4 i alt), men turen ble flott og vi var jo ikke alene, men i fint selskap med vintererle, gluttsnipe, skogssnipe, sotsnipe, brushane, lappspove (altså antakelig ikke svarthalespove), storspove med mange flere, blant annet en rødvingetrost med en veldig artig dialekt. Her kan man altså både høre fuglesang, se vadefugler og vandre i naturlige leirraviner som i fordums tider har dekket store deler av Romerike. Regnværet gjør at fargene blir ekstra sterke, så dette er fint fotovær.

Dette drysser nå ned over hagen vår denne morgenen, ja over hele dalen faktisk. Kommer det fra flyene som kjører over her? Eller er det naboen som har putekrig og det har gått hull på dunputene? Ja, for det kan jo ikke være — snø, ikke nå, midt i mai?