Marihånd er en av skogens orkideer, og ved Tærudtjern blomstrer det fult av dem akkurat nå (det har de forresten gjort en stund). Å avgjøre sikkert om det er flekkmarihånd eller skogmarihånd er kun for spesialister, og de sliter de også, men ut i fra kronbladende vil jeg holde en knapp på flekkmarihånd. Det samme kan det nå være, for vakre er de uansett og de kommer i flere fargevarianter fra nesten helt hvite til mørkrosa.
Tærudtjern kan vel nærmest regnes for en fiskedam siden det settes ut fisk her hvert år. Her er ikke gyteforhold for ørreten, så uten settefisken hadde tjernet vært tomt for ørret. Men det er uansett artig å fiske her. Fisken de setter ut har pen størrelse og det bør den ha med den forholdsvis høye prisen på fiskekortet og den nokså korte sesongen. Det er ellers utrolig fint ved Tærudtjern og holder man seg unna helgedagene får man være nokså alene her.
Natten ble tilbragt i hengekøye, og til tross for vind og regn sov jeg relativt godt. Kanskje skyldes det ølen jeg hadde til den sene kveldsmiddagen, eller kanskje bare den koselige senga. Etter sporene å dømme har en elg passert rett forbi i løpet av natta uten at jeg merket noe til det. Resultatet av morgenfisket ble to halvkilosfisker i ryggsekken samt en kvartkilos som jeg satte ut igjen.
Av og til leser eller hører man om noe som man bare må prøve. Denne gangen var det under leting etter et nytt telt at jeg kom over påstanden fra flere om at etter å ha prøvet hengekøye vil de aldri lenger sette sine ben i et telt, langt mindre legge seg ned der for å sove. Vel, jeg er alltid skeptisk til påstander som antar religiøs form, men tenkte at dette så jo faktisk ganske smart ut. Så hengekøye ble bestilt, og den kom akkurat i tide til å bli med på en tur til Bjørnåsen i Fjellsjøkampen naturreservat. Det var en kammerat av meg som invitert meg med på denne turen fordi han gjerne ville gjenoppleve en tur han gjorde for 42 år siden. Den gangen gikk han sammen med noen venner helt ned til Hakadal, mens vi altså bare skulle opp og ned åsen. Det ble slitsomt nok det, for det er ca. 400 høydemeter opp til Bjørnåstjern der vi overnattet og deretter noe over 100 meter opp til toppen av Bjørnåsen.
Man får ikke 360 graders utsikt fra toppen av Bjørnåsen som ligger 825 meter over havet, men utsikten er likevel upåklagelig og naturen fantastisk. Den beste utsikten får man før man kommer til toppen. Det er der bildene er fra. Våren var selvsagt langt kortere kommet i denne høyden og blomstringen var derfor ennå i full gang. Bærlyng, molter, rogn, hvitveis, storkenebb, soleier med flere dannet et flott fargeteppe mange steder. En 300 grams ørret ble det også i løpet av turen, noe som satte en litt ekstra smak på frokosten. Ørreten bet på en spinner og jeg hadde til og med gyldig fiskekort. Vi la igjen mye svette i oppoverbakkene, og produserte mye melkesyre i lårmuskler i nedoverbakkene dagen etter, men turen ble en av de bedre må jeg si.