Hører man en sirlig fuglesang som ligner på denne og den kommer fra en fugl høyt der oppe i toppen av treet, da er det ganske sikkert en jernspurv. Dette er nemlig typisk for syngende jernspurv. Når den ikke synger er den derimot ikke så lett å få øye på for da roter den gjerne rundt nede ved bakken, gjerne inne i buskas og kvisthauger på jakt etter insekter og frø. Denne satt og gav en sirlig liten morgenkonsert fra toppen i ei selje noen meter fra soveromsvinduet da jeg våknet i morges. Den har nok ganske sikkert kommet fra sydligere land ganske nylig. Kanskje synger den om den flotte utsikten fra et tre i Piemonte i Nord-Italia, eller om et lite vintereventyr med en jernspurvseniorita i solrike Andalucia. En trivelig måte å våkne på for meg i hvert fall.

Dette bildet er tatt dagen etter. Her sitter jernspurven høyt i toppen av ei 20 meter høy gran og synger.

2. april. Utenfor vinduet her foregår det saker og ting. Små prikker i lufta som virvler rundt, opp og ned. Hundrevis. Mygg. Nå kommer den! Heldigvis har jeg foret godt på myggfangerne i vinter. De er sikkert veldig klare for litt avveksling fra solsikkefrøene.

Av og til, sjeldnere med åra dessverre, våger jeg meg ut i vinternatten for å sove i sovepose under en presenning eller som denne gangen i en enkel gapahuk. Det er altså nokså nøyaktig to år siden sist, og nå klarte endelig en kammerat å hale meg ut på trugetur til en interessant liten naturflekk et stykke nord i Romeriksåsene. Der ligger nemlig det lille naturreservatet Rinilhaugen. Mesteparten er gammel granskog, kanskje ikke så severdig i seg selv. men området er temmelig ulendt og utilgjengelig med stup og juv på flere hold. Og innenfor et forholdsvis lite område får man mer eller mindre 360 graders utsikt til sammen der man ser langt avgårde over skogkledde åser og daler. Været var solrikt og mildt, natten stjerneklar med nymåne. Slike netter legger himmelen seg som et svart lokk over landskapet, der stjernene ser ut som tusenvis av små nålehull som slipper lyset igjennom. Det er ikke lov å brenne bål i Rinilhaugen naturreservat, men vi hadde med oss parafin og gass. God mat både til middag og frokost ble det. Og søndagsværet var verdig den flotteste påske. Ikke mulig å få det bedre tror jeg.