Sciurus og Vulgaris er de to ekornene som har holdt oss med selskap helt siden vi flyttet inn her i dalen. Vi foretrekker i alle fall å tro at det er de samme to. En gang holdt det på å gå riktig ille for den ene. Jeg vet ikke om det var Sciurus eller Vulgaris, men det var den første vinteren vi bodde her, den gangen da Katta var kun centimeter unna å få fatt i halen på den ene. Katta hadde felt en dødbringene dom helt alene, men en snøball fra meg omgjorde dommen fra dødsdom til frikjennelse. Jeg mener å huske at Katta hadde en viss skjevhet i blikket når den så på meg etterpå, men det er mulig jeg husker feil. Her er i hvert fall et bilde av dem fra i dag der de koser seg sammen over et søndagsmåltid på foringsplassen.
En rognespiser av rang
Rett utenfor vinduet her står det flere rognetrær som nå er fulle av røde, modne bær. Dette vet fuglene å sette pris på. i dag hadde en kjernebiter funnet veien hit og den gumlet så mye rognebær at nebbet rant over. Kjernebiteren er ingen sjelden fugl, men den er nokså sky og vanskelig å få øye på. Det er første gangen jeg har sett den her, selv om den sikkert er årviss her. Den pleier å gjemme seg høyt oppe i trekronene hvor den mesker seg i det som treet har å by på av fuglegodt.
Kongene i Gjermåa
Der Gjermåa renner ut av Lysdammen ser man på denne tiden av sommeren noen svære gule og svartstripete helikoptre som patruljerer opp og ned elva. Av og til støter to sammen og de utfører da rene akrobatmanøvre for å markere og forsvare territoriene sine. Det kan bli rene luftkampene av det der en eller begge ender i vannet til slutt. Dette er kongeøyenstikkere med det klingende vitenskapelige navnet Cordulegaster boltonii. Kongeøyenstikkeren regnes for å være Norges største øyenstikker. Den flyr ustanselig over elva og jager insekter. Det er jammen ikke lett å få skarpe bilder av den for den flyr fort og den endrer hele tiden kurs og fart. Her har jeg forhåndsinnstilt fokus og satt meg på et sted jeg observerte at den stadig var innom. Så var det bare å fyre løs fra hofta når den kom. Av kanskje 100 bilder var det to som ble tålelig bra for web-bruk. De er vist her (det ene bildet er brukt to ganger med forskjellig utsnitt).