Rett utenfor vinduet her står det flere rognetrær som nå er fulle av røde, modne bær.  Dette vet fuglene å sette pris på. i dag hadde en kjernebiter funnet veien hit og den gumlet så mye rognebær at nebbet rant over. Kjernebiteren er ingen sjelden fugl, men den er nokså sky og vanskelig å få øye på. Det er første gangen jeg har sett den her, selv om den sikkert er årviss her. Den pleier å gjemme seg høyt oppe i trekronene hvor den mesker seg i det som treet har å by på av fuglegodt.

Der Gjermåa renner ut av Lysdammen ser man på denne tiden av sommeren noen svære gule og svartstripete helikoptre som patruljerer opp og ned elva. Av og til støter to sammen og de utfører da rene akrobatmanøvre for å markere og forsvare territoriene sine. Det kan bli rene luftkampene av det der en eller begge ender i vannet til slutt. Dette er kongeøyenstikkere med det klingende vitenskapelige navnet Cordulegaster boltonii. Kongeøyenstikkeren regnes for å være Norges største øyenstikker. Den flyr ustanselig over elva og jager insekter. Det er jammen ikke lett å få skarpe bilder av den for den flyr fort og den endrer hele tiden kurs og fart. Her har jeg forhåndsinnstilt fokus og satt meg på et sted jeg observerte at den stadig var innom. Så var det bare å fyre løs fra hofta når den kom. Av kanskje 100 bilder var det to som ble tålelig bra for web-bruk. De er vist her (det ene bildet er brukt to ganger med forskjellig utsnitt).

Det er lov å fantasere, men nei, det er selvsagt ikke små alver. Det er bittesmå insekter som er fotografert i motlys på lang eksponeringstid i kveldslyset ved Lysdammen i Gjerdrum. Sånne små insekter man kan se sverme i kveldssola ved vannkanten. Vingene beveger seg opp og ned, men kun når de står i riktige stilling vil de gi en kraftig refleks fra sola mot kameraet. Siden insektene flyr fremover vil det bli en rad med kraftige lysglimt fra vingene i løpet av eksponeringen.