Man skal ikke være for sikker på hva man får se neste gang man titter ut vinduet. Denne gangen gikk det fra sommer til vinter mellom to slike titt. Det er jo nesten så man skulle tro at vi bare er i starten av april…

Hører man en sirlig fuglesang som ligner på denne og den kommer fra en fugl høyt der oppe i toppen av treet, da er det ganske sikkert en jernspurv. Dette er nemlig typisk for syngende jernspurv. Når den ikke synger er den derimot ikke så lett å få øye på for da roter den gjerne rundt nede ved bakken, gjerne inne i buskas og kvisthauger på jakt etter insekter og frø. Denne satt og gav en sirlig liten morgenkonsert fra toppen i ei selje noen meter fra soveromsvinduet da jeg våknet i morges. Den har nok ganske sikkert kommet fra sydligere land ganske nylig. Kanskje synger den om den flotte utsikten fra et tre i Piemonte i Nord-Italia, eller om et lite vintereventyr med en jernspurvseniorita i solrike Andalucia. En trivelig måte å våkne på for meg i hvert fall.

Dette bildet er tatt dagen etter. Her sitter jernspurven høyt i toppen av ei 20 meter høy gran og synger.

2. april. Utenfor vinduet her foregår det saker og ting. Små prikker i lufta som virvler rundt, opp og ned. Hundrevis. Mygg. Nå kommer den! Heldigvis har jeg foret godt på myggfangerne i vinter. De er sikkert veldig klare for litt avveksling fra solsikkefrøene.