Juletreet pynter seg selv

Vi oppdaget plutselig at det var kommet til noe ekstra pynt på juletreet. Nye skudd på treet får vi så og si hvert år, men i år har det pyntet seg selv med små kongler.

2015-01-11_IMG6780-kongler-på-juletreet

Og slik ser juletreet vårt ut på 3 meters avstand for en ekstremt nærsynt person.

2014-01-11_IMG6785-juletre-for-nærsynte

Fredagsfrokost i det fri

Å starte opp hverdagslivet etter to uker juleferie kan oppleves som en litt for tøff overgang, så i år hadde jeg forberedt meg godt og lagt inn en dag avspasering i slutten av den første arbeidsuka. Sånn lager man seg en mykere start. Jeg startet dagen med å raske med meg et kokeapparat, stekepanne samt brød, smør, bacon og egg. Jeg ladet også presskannekoppen med to mål kaffe så jeg bare trengte å koke vann. Så la jeg i vei ut i skogen for å nyte frokosten, eller frunsjen siden det ble frokost ved lunsjtider. Og man trenger ikke alltid å dra så langt…

En arbeidshest og en kammerat

Enkelte tur-ting får man et spesielt forhold til over tid. De blir nesten som en kammerat. Kniven, fiskestanga, kaffekoppen, kanoen, teltet, liggeunderlaget, trugene eller…ja nesten enhver ting kan innta en slik kammerat-rolle. Jeg tror det har å gjøre med at man får et avhengighetsforhold til tingen (man trenger den) samtidig som man erfarer at den aldri svikter og at den i tillegg bærer med seg mange minner.

Her har jeg tatt bilde av en av mine slike ting, en arbeidshest som har gledet meg mang en gang på tur. Det er en Optimus 111C med Cobra stillebrenner. Jeg har vel eid den i snart 20 år og den har blitt en skikkelig kammerat.

2015-01-04_152843-Optimus-111C
Om litt er kaffen klar.

 

2015-01-04_152812-Optimus-111C
Optimus 111C Hiker med Cobra stillebrenner (multifuel). 111C har justerings-spindelen på venstre side i motsetning til alle andre 111-ere som har den på høyre side. Dermed kan denne være en god partner til en av de andre hvis man ønsker å bruke to bluss samtidig ved siden av hverandre.

 

2015-01-04_150822-Utsikten-fra-Tærudkampen
Utsikten vi nøt mens kaffen kokte. Dette er Tæruddalen, og tilfeldigvis har huset vårt havnet så og si midt i bildet (til venstre i den gule rekka bakerst)

111’ern erstattet en Optimus Loke 85 som jeg hadde (og fremdeles har, men ikke bruker mer). Loke 85 er et integrert kokesett med parafinbrenner, vindskjerm, kjeler og stekepanne. En gang rundt 1992-93 skjedde det en eksplosjon i tanken på den som gjorde at den normalt innoverbøyde bunnen i brennstofftanken av stål bulet utover. Hele kokeaparatet veltet. Jeg hadde aldri før hørt om at brennstofftanken på en parafinbrenner kunne eksplodere, så jeg slo bunnen inn igjen med ei slegge og fortsatte å bruke den (dog ikke helt uten betenkeligheter).

Etter siden å ha lest at flere har vært utsatt for dette med Loke 85 har jeg imidlertid tatt Loke’n mer eller mindre helt ut av bruk. Hvorfor det oppsto en eksplosjon i tanken vet jeg ikke, men tanken blir veldig varm fordi brenneren står montert direkte oppå den flate sylindriske tanken (tanken fungerer som fot). Brenneren hadde stått og holdt vann varmt i ganske lang tid. Siden man pumper luft inn i tanken for å få trykk vil det være slik at blandingsforholdet mellom luft og parafindamp langsomt vil endre seg etter hvert som tanken tømmes. Volumet av damp/luft-blandingen øker (parafin-væske overføres jo fra tanken til brenneren). Det vil derfor bli mer og mer parafindamp mens luftmengden er konstant. Antakelig nådde blandingsforholdet en eller annen kritisk grense samtidig som temperaturen på brennerfoten var høy nok til at gassblandingen ble antent. Ja, hva kan det egentlig ellers ha vært?

En bortgjemt avkrok i interverset