Årets første vipe (og hittil eneste for min del) ble i år «inntatt» i Beengen fuglefredningsområde ved Årnes. Nå er det nok ikke lenge før vi ser den fly over jordene i sin lekne viltre vårleik med høylytte rop, beskrevet som «»tjææh-viddlevipp, i-vipp i-vipp….tjee-o-vipp» i en fuglebok jeg har (tja, jeg vet ikke helt om jeg klarer å høre at den sier det samme som står i boka, men flott, vilt og vakkert er det i hvert fall). Det er sørgelig at det har gått så tilbake med vipa at den er i ferd med å havne på den norske rødlista som sterkt truen (EN). Om den skulle bli borte fra naturen vår blir en viktig og flott bit av vårens opplevelser også borte.
Vi fikk med oss to andre innslag i Beengen også, krikand og gråhegre. Bildene nedenfor er tatt gjennom et teleskop, og kvaliteten blir deretter. Men det er jo bedre enn ingen ting, for her måtte man i hvert fall for gråhegras del ha hatt et meget kraftig teleobjektiv for å få noe bilde i det hele tatt. Gråhegra satt over 300 meter borte, de andre «bare» 60-70 meter.
Nå har jammen gulspurven begynt å synge også. Andre har sikkert hørt den allerede, men for meg var det aller første gangen i år i det jeg gikk ut døra i morges for å dra på jobben.
Man pleier å si at gulspurven teller til syv, og legger man til litt fantasi høres det akkurat sånn ut. De første tallene høres nærmest ut som de er talt på innpust før syvtallet så til slutt kommer på et eneste langt utpust. Nå vil man ganske fort oppdage at gulspurven slett ikke bare teller til syv. Den kan telle både lengre og kortere. I opptaket nedenfor som ble gjort i all hast i morges teller den for eksempel både til 10, 13, 14 og 15 før syvtallet kommer. Av og til hender det at den glemmer syvtallet også.
Gulspurven er et koselig innslag på foringsplassen om vinteren, og skal du lokke den dit bør du helst legge ut korn, gjerne den villfuglblandingen man får kjøpt på Felleskjøpet. Og den vil aller helst ha det nede på bakken.
Svarttrosten har vært her i en god stund og rødstrupa har jeg sett hoppe rundt her i noen dager. Rødstrupa har jeg endog fått høre i England for noen dager siden, men i dag fikk jeg høre dem synge her i dalen begge to for første gang i år (for min del altså). Og så klarte jeg å få lydopptak av dem. Særlig rødstrupa er veldig forsiktig her, nesten uhørbar på få meters avstand, og det var kun mulig å få et kort opptak ved at jeg la fra meg en liten lydopptaker ved buskene der jeg mente den gjemte seg, og så fjernet meg et stykke vekk. Svarttrosten tok jeg med parabolen i et skogholt. Her var det en god del støy fra både fly og biler.
Det blir jo som regel nokså uryddig opptak når man må gjøre dem sånn på direkten, men ved hjelp av litt redigering for å fjerne den verste støyen ble det i hvert fall godt gjenkjennelig. Slik ble det i hvert fall, rødstrupa først (sammen med noen pilfinker som skvaldrer litt innimellom) og så svarttrosten:
