Alle innlegg av Frode

Avledning

Birgitta har nå snart vært på La Gomera i 2 uker, ja altså på ei øy langt der nede i Atlanterhavet, 28 grader nord for ekvator. På søndag kommer hun altså tilbake hit, og da må jeg ha fjernet juletreet i stua, i hvert fall demontert lysene. Hun hadde fjernet pynten før hun dro, og jeg skulle fjerne lysene før hun kom tilbake. Som vanlig når jeg skal finne på kjedelige ting å gjøre lar jeg meg heldigvis lett avlede, og så også denne gangen. Under demonteringen klinket lysene hele  tiden bort i hverandre, og jeg la merke til at lyden av denne klinkingen var ganske flott. Så hva annet kunne jeg gjøre enn å finne frem mikrofonene og ta opp lyden. Her er resultatet slik det låt originalt – vel jeg ristet lysene foran mikrofonen etter at jeg hadde revet dem ned fra treet, men lyden ble jo akkurat den samme som jeg hørte da jeg rev dem ned:

Siden jeg nå var godt i gang med noe mye artigere enn å pakke sammen juletrelys måtte jeg jo eksperimentere litt, så jeg kopierte lyden tre ganger og mikset dem sammen i forskjellig hastighet: 1:1, 1:2 og 1:4. Lyden ble nå mer fyldig og klangfull:

 

_IMG6986
Lyden av juletrelys

Og juletreet? Nei det… det ser jo nokså sørgelig ut egentlig. Lysene ligger i ei voldsom floke borte på en stol (det ble mye floker av all ristingen) og en stor del av barnålene ligger nå på gulvet under juletreet. Disse må selvsagt feies opp, men det får nå utstå til jeg får bedre tid – en annen dag. Jeg tenkte først på å feie opp nålene med en gang….men du, vet du hvordan lyden av fallende barnåler høres ut?

_IMG6990
eXitMAS tree

 

 

Lyden av flaggspett – og en bonuslyd

Flaggspettene er nå godt i gang med den årlige parbindingen, noe som høres på trommelydene mot trestammer, telefonstolper, kraftmaster, jernstolper, husvegger og annet, gjerne noe som lager masse lyd når man hakker på det. Vil man ut og høre denne trommingen er den beste tiden nå og utover til juni, og da om morgenen og formiddagen. Flaggspetten er såpass vanlig i Sør-Norge at det ikke burde by på større problemer å finne tak i den her. Lydopptaket nedenfor er gjort her i dalen i dag (i hagen) hvor det er flere flaggspetter som både trommer og roper om dagen.

Det neste lydopptaket er spilt inn noen minutter senere. Her hører vi minst to flaggspetter som trommer fra hver sine plasser. Hvesinga er ikke fra flaggspetten. Den er fra et par skjærer som blander seg inn i forestillingen.

I tillegg har jeg en bonus-lyd her: sølvklokka til blåmeisen! Jeg nevnte den i innlegget om blåmeisen i går, men det var ingen blåmeis som var særlig gira på å dra den strofen akkurat da. Dette opptaket fra i dag derimot – det ble bra!

Blåmeis

En blåmeis som koser seg i det fine vinterværet i dag. Sangen til blåmeisen minner om ringingen i ei lita sølvklokke. Det er ikke så utpreget her, men så er det jo også enda nokså tidlig på året.
Obs! Det kan nesten høres ut som om ei flue suser forbi mikrofonen ca. 15-20 sekunder ute i opptaket, men det er det selvsagt ikke. Det er en av beboerne i dalen her som antakelig svinger en slipemaskin eller lignende mens han pusser opp boligen sin. Fluene her i dalen har nok ikke samme oppfatning som meg om at våren nå er godt i gang.

Blåmeisen har nokså høyfrekvente overtoner i sangen sin, noe som kan sees på spektrogrammet nedenfor. Et spektrogram viser styrken av de forskjellige tonene (frekvensene) plottet over tid (tonehøyde øker oppover, tid øker mot høyre). Spektrogrammet viser med andre ord hvilke toner blåmeisen har sunget i løpet av en gitt tid, her i løpet av ca. 1 sekund som er lengden på en typisk strofe.  Nedenfor spektrogrammet har jeg gjengitt akkurat den lyden som spektrogrammet viser.

150207_226_blåmeis_i_bakhagen_spektrogram
Spektrogram av blåmeis (Cyanistes caeruleus). Klikk på bildet for å vise det større.

 

For en som liker å leke med lyd er det av og til fint at lyden inneholder høye frekvenser. Dette gjelder særlig der man har lyst til å senke avspillingshastigheten. De høye frekvensene gjør at manipuleringen ikke blir like åpenbar. Vi hører nå de lydene vi ikke kan høre i virkeligheten. Lydopptaket nedenfor er nøyaktig samme strofe som den ovenfor, men nå senket til 1/4 hastighet. Den blir da selvsagt 4 ganger så lang samtidig som alle tonehøydene deles på 4. De høyeste tonene lander da under 10 kHz og er dermed godt hørbare for de fleste med normal hørsel.