Birgitta, som alltid suser rundt om kring i høy hastighet på vei til ett eller annet, klarte for en tid tilbake i forbifarten å hekte håndveska si i reima på kameraet mitt som lå på bordet. Kamera og objektiv for flere tusen kroner fløy gjennom lufta og for å unngå å repetere hva en finnmarking på min alder har tilegnet seg av diverse gloser i løpet av et liv nøyer jeg meg med å si at det endte med et makroobjektiv som ikke lenger klarte å fokusere. Og jeg får vel ta på meg mesteparten av skylda selv siden jeg har det med å slenge skjøre ting rundt om kring på mulige og umulige plasser. Nok om det. Her er det nye makroobjektivet som erstatter det gamle. Det forrige var meget bra, bygget som en tanks, solid, men stort og tungt. Det nye er adskillig lettere, har halve vekta og har akkurat som kameraet mitt i tillegg en mengde pakninger for å gjøre det mere robust mot vær og vind, vann, støv og sand.

Makrofotografering er altså når man fotograferer noe i omtrent 1:1 (eventuelt større). 1:1 vil si at det du retter objektivet mot avbildes i naturlig størrelse i filmruta. Hvis du ser på negativet uten forstørrelse vil altså det du tok bilde av vises i naturlig størrelse. I dag buker jo de færreste film, men heller en bildesensor i et digitalt kamera, men prinsippet er akkurat det samme. Flua, blomsten eller hva man nå tar bilde av avbildes i naturlig størrelse på selve bildesensoren inne i kameraet. Fra 1:1 og ned til om kring 1:10 kalles det oftest for nærfoto (close-up på sidemål), men makro brukes ofte også for disse bildene. Med et 100 mm objektiv som her er man ved 1:10 rundt en meter fra kameraet.

I dag tok jeg meg en tur rundt i hagen med dette objektivet for å fange interessante former, farger og lys. Nedenfor er et utvalg av resultatet.

Makrofotografering er artig og også ganske interessant siden det åpner opp en miniatyrverden de fleste ikke er så vant til å se. Så hvis du har et systemkamera (et kamera der du kan bytte objektiv) anbefaler jeg en makro. Helst en som går helt opp til 1:1. Mange zoomer som oppgir å ha makromulighet stopper gjerne før de kommer til 1:1, f. eks. 1:2 eller 1:4. De aller fleste makroobjektiver kan også brukes med meget godt resultat på andre avstander.

Fokusering er en utfordring for makrofotografering. Dybde-skarpheten er som regel veldig liten, så her må man være nøye med hvor man legger fokusplanet i motivet. Autofokusen kan med fordel slås av. Veldig ofte er det enkleste å sette fokus på en passe forhåndsvalgt avstand og så rugge både seg selv og kameraet forsiktig fram og tilbake mens man prøver å knipse i det øyeblikket fokus er på rett sted. Tar man flere bilder øker sannsynligheten for at man blir fornøyd med resultatet. Øving gjør mester. Alternativt kan man bruke liten blenderåpning (stort blender-tall), f. eks. f/16 eller f/22, men vær da obs på diffraksjon. Diffraksjon er spredning av lyset som man får når lyset skal gå gjennom det lille hullet som blenderen danner ved små blenderåpninger, noe som i sin tur gir øket uskarphet.