Nå har jammen gulspurven begynt å synge også. Andre har sikkert hørt den allerede, men for meg var det aller første gangen i år i det jeg gikk ut døra i morges for å dra på jobben.
Man pleier å si at gulspurven teller til syv, og legger man til litt fantasi høres det akkurat sånn ut. De første tallene høres nærmest ut som de er talt på innpust før syvtallet så til slutt kommer på et eneste langt utpust. Nå vil man ganske fort oppdage at gulspurven slett ikke bare teller til syv. Den kan telle både lengre og kortere. I opptaket nedenfor som ble gjort i all hast i morges teller den for eksempel både til 10, 13, 14 og 15 før syvtallet kommer. Av og til hender det at den glemmer syvtallet også.
Gulspurven er et koselig innslag på foringsplassen om vinteren, og skal du lokke den dit bør du helst legge ut korn, gjerne den villfuglblandingen man får kjøpt på Felleskjøpet. Og den vil aller helst ha det nede på bakken.
Svarttrosten har vært her i en god stund og rødstrupa har jeg sett hoppe rundt her i noen dager. Rødstrupa har jeg endog fått høre i England for noen dager siden, men i dag fikk jeg høre dem synge her i dalen begge to for første gang i år (for min del altså). Og så klarte jeg å få lydopptak av dem. Særlig rødstrupa er veldig forsiktig her, nesten uhørbar på få meters avstand, og det var kun mulig å få et kort opptak ved at jeg la fra meg en liten lydopptaker ved buskene der jeg mente den gjemte seg, og så fjernet meg et stykke vekk. Svarttrosten tok jeg med parabolen i et skogholt. Her var det en god del støy fra både fly og biler.
Det blir jo som regel nokså uryddig opptak når man må gjøre dem sånn på direkten, men ved hjelp av litt redigering for å fjerne den verste støyen ble det i hvert fall godt gjenkjennelig. Slik ble det i hvert fall, rødstrupa først (sammen med noen pilfinker som skvaldrer litt innimellom) og så svarttrosten:
Stonehenge ligger i Wiltshire, ca. en halv times kjøring nordover fra Salisbury. Har man sjansen til det vil jeg anbefale å ta turen innom, om ikke for annet så for å se på det flotte landskapet disse steinene står i. Ganske visst er dette en skikkelig turistmagnet og man busses ut fra besøkssenteret til steinene som man må holde seg på behørig, dog ikke særlig lang avstand fra. Men synet av disse monumentale steinene og det å vite at de har stått der i tusenvis av år gjør at i hvert fall jeg føler meg koblet til tiden og historien på en måte jeg sjelden opplever ved å lese i en bok eller se et program på TV. Vi (som var en liten gjeng på 5 kursdeltakere) var der torsdag ettermiddag nå den 19. mars, rett før de stengte portene for flere besøkene (kl. 17), så vi opplevde ingen trengsel av noe slag. Vi kunne være der i de to timene fram til de stengte og fikk da med oss en flott solnedgang på kjøpet.
De avbildede steinene er 4500 år gammel ingeniørkunst, for disse steinene er ikke bare noen gråstein som er stablet opp på høykant i en noenlunde orden. De store steinene, de største på mange titals tonn, ble fraktet til stedet og deretter nøye utformet ved hjelp av steinredskaper (hamret til med kuleformede steiner). De står på høykant i groper som er gravet ut i grunnen som er av kalkstein. Gropene er nøye tilpasset den enkelte steinen slik at høyden over bakken skulle bli riktig og at de skulle så stødig. De største steinene har blitt fraktet fra et sted rundt 30 km unna. Andre noe mindre steiner ble fraktet over mye lengre avstander. Toppsteinene (overliggerne) har groper som passer til tapper på toppen av søylesteinene, og endene av toppsteinene er tilpasset med not og fjær, begge teknikker brukt i tusener av år av trearbeidere over hele verden. Toppsteinene i den ytterste sirkelen er utformet med en svak bue, både på innsiden og utsiden, slik at steinene sammen danner buen i en sirkel.
Byggverket er utformet slik at det peker nøyaktig mot det stedet der sola går ned på den korteste dagen i året, altså ved vintersolverv, og markerer på den måten når året er slutt og et nytt år starter. Ut over det vet man egentlig ikke årsaken til at Stonehenge ble bygget. Det regnes for å være et tempel og det er funnet mange gravplasser i området, både i selve Stonehenge og i områdene rundt, også fra lang tid før disse steinene ble satt på plass. Det har også vært bygget andre strukturer her flere hundre år tidligere. Man regner med at Stonehenge mistet sin betydning rundt 1600 før Kristus siden ingen aktivitet er registrert etter dette.
Solnedgang ved Stonehenge
Og så noe helt annet, for i Salisbury fikk jeg på fredag (20. mars) med meg den aller første rødstrupesangen jeg har hørt i år. Det gir vårfølelse det!
