I ferien tok vi turen oppom Berlevåg som ligger helt nord på Varangerhalvøya. Det går vei helt over til Molikbukta hvor det er storslagen utsikt over Tanafjorden med Nordkyn på andre siden. Teltet valgte vi å sette opp noen kilometer øst for tettstedet Berlevåg med utsikt nord-østover rett ut i Østhavet/Barentshavet. Vi hadde besøk av en liten reinsdyrflokk som stadig var nedom stranda for å beite tang når det var fjære sjø. Her gikk dessuten bilen tom for strøm på batteriet fordi vi glemte å slå av kjølebagen. Det er en historie for seg, men det tok hele 9 timer før NAF klarte å innfinne seg. Han som først fikk oppdraget var det ingen som visste hvor ble av. Men 9 timer på ei flott strand og strålende vær var ikke direkte plagsomt. Vi fikk til og med badet i Barentshavet. Utrolig klart vann – og passe kaldt.
Leirplassen (Styrsletta, Berlevåg)
Leirplass
Flo
Fjære
Heading for Berlevåg
Beitende rein
Barentshavet
Tom for strøm
Tanafjorden, utsikt fra Molvikbukta
Panorama over Tanafjorden fra Molvikbukta. Vi ser her vestover mot Nordkyn og kan se fra venstre mot høyre Tanafjorden, Langfjorden, Hopsfjorden og Rafjorden. Tanafjorden går inn bak neset til venstre.Utsikt fra Molvikbukta mot Skarsfjord på Nordkyn. Det er over 13 km fra Birgitta over til andre siden. I panoramabildet over er skarsfjorden neste fjord utenfor høyre bildekant.
Farseggenravina er den største gjenværende leir-ravina i Skedsmo. Leir-raviner er ganske sjelden, selv i global målestokk. Romerike var i sin tid dekket av slike raviner. Nå er de fleste planert ut til fordel for kornørkener og annet jordbruk. Det er på en måte veldig synd, for disse ravinene inneholder et mangfold som er vanskelig å finne i andre naturtyper. Beveger du deg ned i ei av dem vil du garantert se masse spor etter dyr. Om sommeren er det et yrende fugleliv og et utall av planter, busker og trær (her er to lydopptak jeg har skrevet om tidligere, begge fra raviner). Rene jungelen. Når du vet at store deler av Romerike var dekket av slike raviner vil du også lett forstå hvor stor reduksjonen i artsmangfoldet har vært når de har blitt byttet ut med kornørkener. Du må antakelig ha mange hundre kvadratkilometer med kornåker for å finne noe i nærheten av det artsmangfoldet som du har på 10×10 meter i ei av disse leirravinene.
Å ta bilder med et gammelt mobilkamera på denne tiden av året når sola går ned før halv fire er en utfordring. For de fleste bildene måtte jeg stille kameraet på 800 ISO, noe som gir så mye korn i bildet at det ser ut som om noen har gnidd linsa i møkk. På disse bildene har jeg brukt en teknikk som går ut på å ta mange helt like bilder av samme motivet og så legge bildene over hverandre i lag. Hvert lag er delvis gjennomskinnelig slik at man ser lagene under også. Dette gjør at mye av støyen forsvinner (midles). Bildene blir ikke av allverdens teknisk kvalitet, men de burde vise hvordan det kan se ut der nede på denne årstiden. Nokså rotete vil nok mange hevde, men husk at dette er vill natur, ikke en park. Det er slik sånne raviner ser ut. Og de er vel verdt et besøk, særlig på våren og forsommeren.
Veien ned mot Farseggen. Ravina jeg var nede i begynner rett bak skogkanten som starter i venstre billedkant og går videre bakover i landskapet.Et panoramabilde fra bunnen av Farseggenravina. Dalbunnen går i virkeligheten rett linje, men i et panorama som dette (som dekker ca. 180 grader rundt meg fra venstre til høyre) vil den fremstå som buet.Ikke lett å se, men dette er et elgspor. Det går dyretråkk på kryss og tvers i hele ravina etter både elg, rådyr, grevling og rev. Man finner også hi gravd ut i skråningene her.Bekken i bunnen av ravina. Stort sett alle ravinene har en bekk i bunnen. Det er denne som har laget ravina. Bekken graver og frakter vekk masse. Ny masse vi rase ut fra sidene etter som tiden går. Leir-ravinene er derfor i stadig endring.Her møtes to ravinedaler, en som kommer fra venstre og en som kommer midt i mot litt til høyre i bildet. Jeg fortsatte opp ravineryggen som kommer ned til venstre i bildet. Det bærer da opp mot motorveien (E6 rett nord for broa ved Skedsmokorset)Tett skog fra ravineryggen og nedover i ravina. For det meste løvtrær av forskjellige slag.Kommet fram til motorveien snur jeg og går samme vei tilbake. Om man heller vil ha en rundtur kan man i stedet rusle langs en smal anleggsvei som går parallelt med motorveien. Man kommer da til broa over motorveien ved Skedsmokorset.