Noen vil nok mene at jeg er litt gal som skaffer meg nye flammer i livet mitt nå, også attpåtil to stykker på en gang da! Og det helt uten at Birgitta bryr seg det minste (bortsett fra at hun klager over at det stinker både parafin og bensin av meg – Gå ut med flammene dine sier hun, og lukk døra).
I min høyre hånd svinger seg frøken Vapalux, mens jongfru Coleman henger i venstre hånd.
Vapalux og jeg utveksler sjenerte blikk over bordet. Er det noe i luften tro? Hun har for anledningen tatt på seg hatten sin, kanskje for å skape litt mer romantisk stemning? Vapalux er mer dempet med nesten uhørlig hviskende stemme – sssssssss. Yndlingsdrikken hennes, og forøvrig det eneste hun tåler, er grønn fyringsparafin. En tank holder hele kvelden og vel så det.
Jongfru Coleman er veldig lita og nett og er blendende skjønn. Hun får lett plass i sidelomma på sekken, så hun kommer nok til å få være med meg på mange turer fremover. Her i lett konversasjon med hizzzz-ende stemme mens hun drikker alkylatbensin, for eksempel miljøbensin (som da må være av 4-takts-typen, altså uten oljetilsetning, ellers så blir hun skikkelig sur).
Naturens kunstverk: Iskrystaller på bilvinduet en morgen. Det føles ikke riktig å ødelegge det med ei isskrape, men det spørs om politiet vil høre på det øret om man blir stoppet…
Vi oppdaget plutselig at det var kommet til noe ekstra pynt på juletreet. Nye skudd på treet får vi så og si hvert år, men i år har det pyntet seg selv med små kongler.
Og slik ser juletreet vårt ut på 3 meters avstand for en ekstremt nærsynt person.
