Januarskogen har sin egen sjarm. Snø og rim pynter trærne. Alle lyder dempes og stillheten er påtagelig. Sola går tidlig ned, så man er gjerne i skogen til etter at det er mørkt. Stemningen blir mystisk. Kaldt, men lunt. Mørkt mellom trærne, men blålig vinterlys i lysningene. Funklende stjerner blir synlig på den glassklare himmelen der skyene har sprukket opp. I det hele tatt en flott tid å være i skogen.

Mange opplever nok fototørke i denne mørkeste tida på året. I hvert fall hvis man liker å ta bilder ute. Men det er det ingen grunn til. Har man ett stativ går det faktisk greit å ta bilder selv om det er temmelig mørkt. Bildene her er fra skogen i kveld. Her er det så mørkt at eksponeringstiden er et halvt minutt, selv med blender 4 og ISO 400. Og selv da måtte bildene lysnes et par trinn i etterkant (i praksis betyr det da at ISO egentlig har vært 1600, altså 30 sekunder eksponeringstid med blenderåpning 4 og ISO 1600).

Jeg ville allerede ut i går, men man kan vel ikke melde forfall til et styremøte fordi man skal ut å gå på truger i skogen?  Eller kan man det? Sterkt i tvil her… I alle fall, i dag fikk en noe overrasket kammerat invitasjon til å ta med seg trugene sine og bli med på årets — og vinterens — første trugetur rundt på åsen her etter arbeidstid. Og trugetur ble det. Snøtunge trær, nysnø så hvit som kritt og noen få grader under null. Bedre er det vanskelig å få det. Selv kongen må da misunne oss dette? Fem på tre kom trugene på beina og innover åsen bar det i jomfruelig halvdyp nysnø. Og ute av skogen igjen var vi ikke før det var mørkt. Det vil si, ordentlig mørkt blir det jo ikke i disse egnene når bakken er snødekket og himmelen overskyet, men mørkt i den forstand at sola var gått ned og vel så det.

Vanligvis snakker man vel om fugleperspektiv når man tar oversiktsbilder som dette som er tatt oppe fra Tærudkampen ned mot Tæruddalen like etter solnedgang i dag. Men her dreier det seg om et nokså spesielt bilde. Det er nemlig tatt med et såkalt «fisheye»-objektiv.

Om fisken ser slik eller ikke vet jeg ikke, men ofte minner et «fisheye»-objektiv litt om et fiskeøye når man ser på det forfra. Det er vel kanskje derfra navnet kommer — «fisheye» betyr jo fiskeøye. Forskjellen på et «fisheye» og et vanlig objektiv ligger i hvordan de projiserer bildet, dvs. hvordan de avtegner det som befinner seg foran objektivet.

Et vanlig objektiv sies å være rettegnende. Det vil si at det projiserte bildet blir som når vi holder et gjennomsiktig papir opp foran oss som en slags film, sikter med øyet (som må holdes helt i ro) gjennom papiret mot landskapet bak og lar en blyant avtegne landskapet på papiret ved å følge strekene i landskapet. Du får altså et bilde der de avtegnede detaljene nøyaktig dekker de virkelige detaljene når du ser gjennom bildet mot det som har blitt avbildet.

Et «fisheye» projiserer ikke et slikt bilde. Nå finnes det flere typer «fisheye» som projiserer bilder på litt forskjellige måter, men for alle gjelder at de ligner på det speilbildet du får når du ser på ei skinnende blank kule av den typen vi henger på juletreet når vi pynter til jul. Har du ikke kastet ut juletreet ennå kan du jo ta en titt og se hvordan du ser ut der.

En veldig tydelig forskjell på rettegnende og «fisheye»-objektiver er at alle linjer som er rette i virkeligheten blir avbildet som rette linjer i et rettegnende objektiv mens det kun er de rette linjene som peker midt gjennom sentrum av bildet som blir rette med et «fisheye». Jo lenger vekk fra sentrum linjen peker, jo mer buet blir den. Aller mest buet blir linjene som ligger helt ut mot kanten av bildet. I bildet mitt av Tæruddalen ser du at trærne ut mot kantene til høyre og venstre er kraftig  buet, mens treet mot midten er mindre buet og horisonten er tilnærmet rett (horistonten er opp mot Skedsmokorset som ligger på en lav kolle, så buen på horisonten i bakgrunnen er naturlig, ikke en fortegning).

«Fisheye» er veldig anvendelige objektiver bare man passer på at fortegningene ikke tar hele oppmerksomheten i bildet. Bildene nedenfor her er tatt med det samme «fisheye»-objektivet som bildet av Tæruddalen.