Leucochloridium paradoxum

Hva som er paradoksalt med denne parasitten vet jeg ikke, men det vitenskapelige navnet er altså som oppgitt i overskriften. Noe navn på norsk har jeg ikke funnet. Det var på en tur i august 2006 til Ringstilla i Skedsmo sammen med en kamerat og en limnolog (de to som snakker på filmen) at vi kom over denne skapningen.

Denne sneglen har spist en fuglelort som inneholdt egg fra nevnte parasitt. Parasitten, en type flatorm, vokser seg ut over i tentaklene på sneglen. Deretter begynner den å pulsere som filmen viser. Den infiserte sneglen vil også endre oppførsel. I stedet for å oppsøke skygge for dagslyset og skjule seg for potensielle predatorer vil den klatre oppover i lyset og sitte eksponert. En fugl får øye på den og ser en fristende larve som det setter til livs med god appetitt. Larven utvikler seg til voksen parasitt i fuglen og starter så å legge egg i avføringen. Syklusen er sluttet. De to linselusene (billene) er marihøner av ett eller annet slag.

 

Neida, naturen er ikke hard. Den er bare fullstendig ignorant.

Rørsanger

I mange år nå har Naturvernforbundet i Skedsmo hatt en årlig tur til Stilla for å høre på nattsangere, altså fugler som synger om natten (joda, det hender at de synger om dagen også). Rørsangeren er en slik nattsanger, og på årets tur som var den 11. juni fikk vi høre den på ganske nært hold. Opptaket her er gjort på denne turen:

Denne taktfaste og nokså monotone sangen er typisk for rørsangeren. Det høres mest ut som en lang serie av rape- og sugelyder, men dette endrer seg om vi hører på en bit av det samme opptaket i mye saktere hastighet (1/4 av den normale hastigheten):

En bortgjemt avkrok i interverset