En blåmeis som koser seg i det fine vinterværet i dag. Sangen til blåmeisen minner om ringingen i ei lita sølvklokke. Det er ikke så utpreget her, men så er det jo også enda nokså tidlig på året.
Obs! Det kan nesten høres ut som om ei flue suser forbi mikrofonen ca. 15-20 sekunder ute i opptaket, men det er det selvsagt ikke. Det er en av beboerne i dalen her som antakelig svinger en slipemaskin eller lignende mens han pusser opp boligen sin. Fluene her i dalen har nok ikke samme oppfatning som meg om at våren nå er godt i gang.
Blåmeisen har nokså høyfrekvente overtoner i sangen sin, noe som kan sees på spektrogrammet nedenfor. Et spektrogram viser styrken av de forskjellige tonene (frekvensene) plottet over tid (tonehøyde øker oppover, tid øker mot høyre). Spektrogrammet viser med andre ord hvilke toner blåmeisen har sunget i løpet av en gitt tid, her i løpet av ca. 1 sekund som er lengden på en typisk strofe. Nedenfor spektrogrammet har jeg gjengitt akkurat den lyden som spektrogrammet viser.
For en som liker å leke med lyd er det av og til fint at lyden inneholder høye frekvenser. Dette gjelder særlig der man har lyst til å senke avspillingshastigheten. De høye frekvensene gjør at manipuleringen ikke blir like åpenbar. Vi hører nå de lydene vi ikke kan høre i virkeligheten. Lydopptaket nedenfor er nøyaktig samme strofe som den ovenfor, men nå senket til 1/4 hastighet. Den blir da selvsagt 4 ganger så lang samtidig som alle tonehøydene deles på 4. De høyeste tonene lander da under 10 kHz og er dermed godt hørbare for de fleste med normal hørsel.