I’ve got an arrow here.
Loving the hand that sent it
I the dart revere.

Fell, they will say, in «skirmish»!
Vanquished, my soul will know
By but a simple arrow
Sped by an archer’s bow.

Emily Dickinson (amerikansk poet, 1830-1886)

Vi har en grevling i hagen. Dvs. det var to. Antakelig en han og en hun, altså et par. Men før jeg fikk rotet fram fotoapparatet var den ene borte. Riktignok er det lyse sommernetter, men allikevel alt for lite lys ved midnatt for håndholdt bilde med en 300 mm. ISO 12800, blender 6.7 og 0,5 sekunders eksponeringstid gav følgende resultat:

Koselig var det i hvert fall å ha dem der. De rotet i de gamle solsikkefrøene som fuglene har etterlatt seg gjennom en hel vinter.

Måltrosten er lett å kjenne igjen, for akkurat som i sangen, så gjentar den seg selv hele tiden:

Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad?
Lille måltrost, lille måltrost, hvorfor er du så glad?
Jo, fordi jeg har rede som ingen vet a’
langt inni skogen den grønne.

Eller som den ertekroken den er der den sitter og synger muntert til meg når jeg er på fisketur ved et tjern i skogen:

Hei på deg — hei på deg.
Får du’kke no fisk? Får du’kke no fisk?
Hvorfor ikke det’a? Hvorfor ikke det’a?

Du skjønner vel antakelig at jeg har jukset litt her, men alle lydene du hører er fra et virkelig opptak jeg gjorde av en måltrost oppe på Tærudkampen en mai-natt i tre-fire-tida for fire år siden. De kommer fra det samme opptaket som innleder og avslutter lydklippet. Og lydene er gjengitt slik måltrosten sang dem. Jeg har bare klippet lydopptaket i biter og limt bitene sammen igjen på en annen måte.