I øyekroken ble jeg var en liten skapning med lang spiss snabel som fløy rundt i hagen, tydeligvis på jakt etter blomsternektar. Den var veldig opptatt av perleblomstene og svirret fra blomst til blomst som ble nøye undersøkt og tømt for nektar. Ikke ante jeg hva det var, men det så jo unektelig ut som en liten humle. Men den hadde altså denne lange snabelen og dessuten utrolig lange dinglende bein. Og den finmanøvrerte og hang like stille i lufta som den flinkeste blomsterflua. Altså ingen typisk humleoppførsel. Jeg sendte spørsmålet videre til «Spør en biolog» (et sted jeg kan anbefale på det varmeste) og fikk svar ikke lenge etterpå om at dette nok er en humleflueart, muligens stor humleflue.
Lyden var veldig svak (jeg hørte den ikke idet hele tatt), så i dette filmklippet har jeg forsterket den veldig. Det har selvsagt resultert i at all mulig slags støy også plukkes opp. Her er det nok kameraets bildestabilisator som står for mesteparten.
En interessant ting med stor humleflue (hvis det nå er det dette er) er at den legger egg i larvekammeret til en solitær sandbie-art. Når larven klekkes spiser den først opp pollenet som skulle være matforrådet til bielarven for deretter å spise opp selve larven. Ett eller annet sted i nærheten her er det altså muligens en sandbie som har fått robbet larvekammeret sitt i vinter.
Egentlig var det ørret-hugg jeg var ute etter i kveld, men på vei over Tærudkampen passerte vi denne nesten kullsvarte huggormen som nok hadde ligget og solt seg på det varme svaet på bålplassen. Stor var den også, minst 3/4 meter lang. Og her manglet det i hvert fall ikke på vilje til å hugge, det er helt sikkert.
Det fine med huggormen er at den sier tydelig i fra om at nok er nok og kommer du nærmere nå, så smeller det. Huggormen er egentlig en ganske trivelig skapning. De skyr mennesker og stikker helst av om man ikke kommer overraskende på den som her. Og ser man litt nøyere på den er den faktisk veldig vakker. Dessverre klarer ikke disse mobilopptakene å rettferdiggjøre akkurat det. Pratingen i starten av opptaket er bare Birgitta som er bekymret for at huggormen skal lage kveldsmat av meg.
Hva gjør man når man blir bedt om å holde et lysbildeshow på tre minutter, men har over 500 assorterte bilder i mappa på harddisken og ikke orker tanken på å gå igjennom alle sammen for å plukke ut de 20 man trenger til showet? Joda, da viser man bare fram alle sammen. Og siden over 500 bilder er for mange bilder til å si noe fornuftig om på 3 minutter lager man litt passende godlåt til og så kjører man i gang (her kan det hende en treg linje, < 1-2 Mbit/s ødelegger for progresjonen i showet, prøv i så fall å vente litt på nedlastingen):
(og vil man egentlig ha folk til få på seg skoa og gå hjem, så er det bare å mumle noe om at «jo vent nå litt, hvor var det nå jeg la de andre 38 showene hen»)
