Her er et lite klipp av et lydopptak jeg gjorde i natt ca. kl 3 ved Stilla i Skedsmo. Det er veldig kort, men det er med vilje. NB: Det ligger to like lydklipp over hverandre hele veien. Den øverste er i formatet Ogg Vorbis og den nederste er MP3. Hvis du har problemer med å spille av Ogg Vorbis-filer, så prøv mp3-filene som ligger rett under, men da er det egentlig litt juks (se aller nederst for forklaring på hvorfor):

Et utklipp av et helt standard «opptak, type fugle». Ikke særlig interessant vil nok de aller fleste si. Men vent nå litt bare. Jeg har tenkt å trikse litt. Her har jeg fjernet all lyd med frekvens under 20000 Hz:

Nå vil nok mange mene at dette ikke var en hverken særlig interessant eller lur ting å gjøre. Det er jo ikke en ørens lyd å høre her. Skal dette være en slags spøk eller noe? Neida, det er det ikke. Og ikke er det særlig rart at du ikke hører noe heller. Fjerner man alt under 20000 Hz, så fjerner man alt som et menneske kan høre (i hvert fall de som har normale og dårligere enn normale ører).  Da har vi jo i det minste fått konstatert det.

Men jeg har enda et triks i skuffen. Jeg tar dette siste lydløse opptaket og spiller det av veldig sakte. Jeg har delt den normale avspillingshastigheten på 32. Det opprinnelige opptaket på 1,4 sekunder blir da strukket ut til hele 44 sekunder (og da skjønner du også poenget med at jeg gjorde det opprinnelige klippet så kort):

Og her hører vi altså det uhørlige. Et rop ut i et ellers stille lydlandskap. Dette er en flaggermus på leting etter mat. Vannflaggermusa (som jeg mener dette er) roper med en veldig høy tone, 30000 Hz til 47000 Hz. Dette bruker den både til å navigere med og til å oppdage byttedyr med. Flaggermusa «ser» med ørene, og lyden den roper ut blir da nærmest som en slags lommelykt ut i mørket (flaggermusa jakter stort sett i mørket). Treffer lyden et objekt, f. eks. et insekt eller en kvist, vil lyden kastes tilbake til flaggermusa og den hører da både hvilken retning objektet er i og hvor langt borte det er. Dopplereffekten gjør også at den vet om det er noe som står stille eller som rører seg, og eventuelt hvor fort det rører seg mot/fra flaggermusa. Dopplereffekten er den endringa i tonehøyden du hører  fra f. eks. en sykebilsirene eller ei togfløyte som passerer deg. Når sykebilen eller toget passerer deg vil du høre at tonehøyden faller. På den måten klarer flaggermusa å se om noe er mat eller for eksempel bare en kvist. I hvert fall så lenge det som er spiselig flyr i lufta og ikke sitter stille på en kvist.

 Hvorfor blir det egentlig juks med MP3-filer?

Når man lager MP3-filer kuttes alt over ca. 18 000 Hz bort, så lyden fra flaggermusa blir da borte fra lydklippet. I Ogg Vorbis-filene ligger flaggermuslyden intakt, du bare hører den ikke. Men siden du jo uansett ikke klarer å høre flaggermusa i Ogg Vorbis-filene, så blir lytteopplevelsen den samme for begge formatene. Det er altså bare rent pedanteri som gjør at jeg legger utt Ogg Vorbis-filene.

I år som i fjor, ja hvert år i mange år nå, avholdt Naturvernforbundet i Skedsmo sin årlig tur til Stilla i Skedsmo for å høre på nattsangere. Dette skjedde altså i går kveld fra kl. 21 og utover. Nattsangere er som ordet sier ganske enkelt fugler som først og fremst synger om natta. Og nede ved Stilla finnes det en del av disse. Guide for turen er fuglevennen og pensjonisten Finn Smedstad. Finn bodde i Skedsmo tidligere, men bor nå på Notodden. Han og kona har altså kommet helt hit til Skedsmo for å være guide for oss på denne turen. Og det er kanskje ikke så rart. For fuglevenner er det nemlig ofte en del snacks å få med seg fra Stilla. I år fikk vi med oss både myrsanger, rørsanger, vannrikse (som nok er godbiten for de som driver med fugletitting) og hovedattraksjonen for oss «vanlige»: nattergalen. Jeg vil påstå at det er noe vesentlig du ikke har fått med deg her i livet hvis du ikke har vært og hørt på denne unnselige fuglens nattlige sang. Den gjemmer seg så godt at du nokså sikkert ikke får se den, men den fortsetter gjerne å synge selv om du kommer temmelig nært, gjerne helt oppunder treet den sitter i. Opptaket av den i vidoen her er dårlig fordi den satt nokså langt unna der vi var på tur. Men det gjør ingen ting, for du må (bør!) uansett komme deg ned dit og høre på «the real thing». Nå ligger det også andre og bedre opptak på disse sidene hvis du leter, men jeg mener det virkelig: Det blir ikke det samme å lytte på et opptak Du må ta turen så sant du bor nær nok og har anledning. I hvert fall én gang i løpet av livet. Og selv om den gjerne starter å synge i 10-11-tida på kvelden, så dra gjerne mye senere på natta. Da er det minst andre lyder. Dra gjerne i 3-tida. Og den synger høyt og glassklart. Du hører den på mange hundre meters avstand (jeg selv har ved en anledning hørt den på bortimot to kilometers avstand). Gå rett mot der den sitter, og du får en kjempeopplevelse. Garantert!