Polvott

Han ligner en vrengt polvott sa Birgitta, så siden har jeg bare kalt ham Polvott. Det er Birgitta som har påtatt seg ansvaret som matmor for Polvott til eieren, eventuelt en ny eier blir funnet. Det aner meg jo at det blir ny eier og at Birgitta allerede har pekt ut seg selv som den nye eieren. Så får jeg finne meg i å rykke enda ett hakk nedover rangstigen der jeg befinner meg nede under hageslangen og hagespaden. Polvott er grei han, men han ser av og til ut som om han lengter hjem.

2015-11-01_IMG1140-katten-polvott
Hvor er familien min?

 

2015-11-01_IMG1141-katten-polvott
Næææhhh…sjekk den feite musa nede på gulvet!!!

 

2015-11-01_IMG1142-katten-polvott
Æææsj…det er jo stortåa hans

 

2015-11-01_IMG1143-katten-polvott
Kan noen vennligst ta meg vekk fra det der

Follsjå

Follsjå ligger ikke langt fra Notodden, langs veien opp mot Bolkesjø. Her svømmer det rundt noen godsaker i vannet som vi var litt lystne på å få tak i, for eksempel røye og ørret. Og abbor som faktisk er litt rosa i fiskekjøttet. Nydelig fisker alle sammen. En kammerat som bor på Notodden inviterte meg med på garnfiske i helga. Og jeg inviterte like godt med to til. Så fire fiskere satte garn på lørdag og dro dem opp igjen på søndag. Lørdag var det litt hustrig vær. Søndag var derimot en strålende flott solskinnsdag, så det var rene kosen å renske fisk ut av garnene etterpå. Det ble ingen vanvittig stor fangst, men stor nok til noen middager på hver av oss. Den rosa abboren ligger allerede i magen min, og i morgen blir det stekt røye med kokte poteter og smør til – eller rømme kanskje? Og litt røyerogn? Resten ligger i fryseren og venter på en god anledning senere. Alt dette skriver jeg selvsagt bare for å ha en knagg å henge bildene jeg tok på.

Lundbergkollen

Til tross for bursdagsselskap med rikelig vindrikking ut i sene nattetimer klarte jeg å karre meg opp kl. 8 for å pakke ryggsekken for tur med en kammerat opp på Lundbergkollen i Hurdal. Og det var bra, for med trærne kledd i praktfulle høstdrakter og solskinn fra blå himmel ble det en fin tur. Det er ingen utsikt fra toppen av kollen. Til det står skogen der alt for tett. Men ved hjelp av kartet og litt «bushing» klarte vi å finne et sted med nokså flott utsikt, i alle fall i en himmelretning. Og dette utsiktspunktet er nok ganske ukjent, for her var det ikke tegn til hverken sti, postkasse med turbok eller plakat med turkode som man skal SMSe til ett eller annet nummer for å få turen behørig registrert i ett eller annet register. Bare en ganske vanlig flott utsikt der man kan sitte på en stubbe og spise kaken og drikke kaffen sin i fred og ro.

2015-10-18_IMG0855-Lundbergkollen
Ingen utsikt fra toppen av Lundbergkollen, men fint allikevel.

 

2015-10-18_IMG0853-Lundbergkollen
Håkon sitter 736 meter over havet, ved bolten som markerer toppen av Lundbergkollen.

 

2015-10-18_IMG0858-Lundbergkollen
Utsikten fra ett sted et par hundre meter fra toppen. Fjellsjøkampen til venstre, Mistberget til høyre (i bakgrunnen, litt til venstre for rett over hodet til Håkon). Det blanke vannet mellom to grantopper er Fjellsjøen ved foten av Fjellsjøkampen.

 

2015-10-18_IMG0859-Lundbergkollen

2015-10-18_IMG0873-Lundbergkollen

En bortgjemt avkrok i interverset