Det var dugnad på fellesbrygga som isen hadde herpet skikkelig med i år. Jeg trodde det skulle ligge is på vannet fremdeles og at vi måtte hakke brygga ut av isen, og hadde faktisk håpet at det etterpå skulle være mulig å gå snarveien over isen fram til hytta. Men jeg skjønte tegninga på vei utover da alle vann og tjern var isfrie. Isen gikk allerede i påska. Og jeg observerte altså folk som gikk på isen på Harestuvannet etter påske. Så det er tydelig at det har vært adskillig midlere ute i Rømskog enn hjemme.
Men de tre kvarterene spasertur rundt sørenden av Vortungen (mot 20 minutter hvis jeg kan gå over isen) gikk jeg med lett hjerte for nå kunne jeg jo åpne badesesongen når jeg kom fram. Så i år ble badesesongen offisielt åpnet den 23. april. Ikke så aller verst tidlig.
Og turen ble fullendt da jeg etter at jeg hadde lagt meg for kvelden kunne høre storlomen skrike ute fra vannet rett i nærheten gjennom det åpne soveromsvinduet. Det er en høyt aktet hørverdighet!
Det var antakelig dette storlomparets rop jeg hørte om natta. Jeg kunne observere de på vannet utenfor hytta i mange timer. Bildet er teknisk dårlig og er tatt med mobilkamera med zooming. Vannkanten der borte ligger over 300 meter unna der jeg står, lomene kanskje 50 meter.Ikke mange meterne ned til vannet for å ta morgenbadet. Ca. 30. Og sola står da midt i mot (dette bildet er tatt på ettermiddagen).
Det blir mer enhjulssykling, og det er vel begrenset hvor interessant det er for den jevne Internett-surfer. Man alternativet er for tiden å ikke putte inn noen ting her i det hele tatt siden dette er en aktivitet som jevnt over tar mye av tiden min hver dag. Så får heller de som går lei av det finne noen rosabloggere å lese på. Eller hvorfor ikke legge bort PCen og hente seg en enhjulssykkel og prøve selv? Et valg du garantert ikke vil angre på — etter et par år.
På vei nedover Årnestangen (del av Nordre Øyeren naturreservat)
I går var det fra Fet kirke utover Bjanes, Jørholmen og ned til spissen av Furusand. I dag Årnestangen. Å sykle på tur med enhjulssykkel har nå blitt en av mine favorittaktiviteter. Det som skiller dette fra andre måter å være på tur på er at det skjer noe hele tiden. Man må være konsentrert og på hugget hele tiden. Aldri nøle og gå på. En av de vanligste feilene jeg gjør er å gi opp og hoppe av sykkelen fordi jeg tror jeg vil bli kastet av i neste øyeblikk. Det riktige er å fortsette til jeg faktisk blir kastet av, eller kroppen rett og slett sier stopp fordi det blir for tungt. Dette er fokus hele tiden. Ikke gi opp, men gå på til du slikker gjørme. Eller som en på en enhjulssykkelforum sa det til en nybegynner som spurte om råd:
«Look at an object in the distance, don’t look down, when your chin slaps against that concrete I want the last thing you see before you black out, is the mailbox you were ridding for.» (Se på et objekt i det fjerne, ikke se ned. Når haken din slår mot betongen, vil jeg at det siste du ser før det blir mørkt, er postkassen du siktet mot).
Her er en liten videosnutt satt sammen av noen klipp jeg tok fra dagens tur:
Enhjulssykling på Årnestangen
Årnestangen går nedover langs Glommadeltaet i Øyeren i et åpent og flatt landskap med stedvise småskoger. Fuglelivet er rikt. Nordre Øyeren naturreservat ble opprettet i 1975 og er internasjonalt viktig. I 1985 ble det utpekt som RAMSAR-område og er et viktig sted for å studere fugler, særlig trekkfugler vår og høst, men også fugler som hekker i området.
Den røde streken viser hvor turen gikk. Den hvite og grønne pila viser start-/stopp-punkt. Til venstre for pila er det en bratt bakke (bilvei) jeg måtte teste. Årnestangen er fra pila og nedover til høyre. I alt ble det 12,8 km og turen varte i litt over 2 timer og 3 kvarter.Gårsdagens tur, på den andre siden av Øyeren var også veldig flott. Detter er også innenfor naturreservatet/RAMSAR-området. Terrenget er mer spennende og variert her enn på andre siden. Den vestlige sløyfa var stedvis godt over mitt nivå, så akkurat dette partiet ble slitsomt. Turen ble 11,8 km og varte i litt over 3 timer. Det røde og hvite firkanten markerer start og stopp ved Fet kirke. Jeg syklet så langt det gikk. 50 meter lenger fram er det bare vann.
Ja ja, sånn går nu dagan. Enhjulssykling har blitt en ny og givende måte å være i og oppleve naturen på — for meg.
I natt sto lydopptakeren og tok opp lyd rundt meg mens jeg sov (sov selvsagt ute i hagen igjen, det er jo der det skjer ting). Mens jeg lå og snorket var det aktivitet i lufta over meg. Det var flaggermus som fløy rundt og lette etter noe å spise. Disse bruker lyd både til å navigere med og til å finne insekter som er ute og flyr i natten. Flaggermusa gir fra seg et kraftig skrik. Dette skriket kommer tilbake fra omgivelsene i form av ekko. Disse ekkoene bruker flaggermusa til å orientere seg med og til å finne og fange byttedyr. Tonehøyden (frekvensen) på disse skrikene er så høyt opp i skalaen at det ikke er mulig for det menneskelige øre å oppfatte dem, selv om skrikene er temmelig kraftige. Men ved å ta opp lyden kan man lage et bilde av lyden, et såkalt sonogram. Det er et bilde som viser hvordan lyden varierer i tonehøyde over tid. Dette bildet er et sonogram av en av flaggermusene som fløy over meg der jeg lå og sov ute i hagen i natt:
Sonogram. Tidsaksen (horisontal, multiplisert med 16) og frekvensaksen (vertikal, dividert med 16).
Horisontalt går tiden (sekunder) og vertikalt er tonehøyden (frekvensen). Før jeg lagde sonogrammet reduserte jeg hastigheten på opptaket med 16 ganger for å kunne høre lyden. Derfor må den viste tiden divideres med 16 og den viste frekvensen multipliseres med 16 hvis man ønsker å vite den virkelige frekvensen til skrikene. Tonehøyden er altså over 30 kHz og utsnittet over varte i underkant av 4 sekunder.
Til å begynne med skriker flaggermusa omtrent hvert 0,2 sekund (3 sekunder/16), altså omtrent 5 ganger i sekundet. Etter hvert skriker hun raskere og raskere for til slutt å skrike så raskt etterhverandre at det er vanskelig å skille det enkelte skrik fra hverandre. Årsaken til dette er at flaggermusa nå forfølger det den har avgjort at er et bytte. Jo nærmere flaggermusa kommer dette byttet, jo kortere tid vil det være til ekkoet fra byttet kommer tilbake til den. Da sendes umiddelbart et nytt skrik ut som så bruker enda kortere tid på å komme tilbake. Flaggermusa styrer på denne måten inn mot byttet og fanger det til slutt.
Til slutt må vi vel høre på hvordan det høres ut, her avspilt med 1/16 av den virkelige hastigheten på opptaket. Det er nøyaktig samme utsnittet som vist i sonogrammet, så du kan jo se på sonogrammet mens du spiller det av for å både se og høre skrikene fra flaggermusa når den fanger byttet:
Flaggermus som jakter
Jeg har ikke lært meg å artsbestemme flaggermus fra lyd ennå, men ut i fra frekvensen på skriket tror jeg dette er ei nordflaggermus. Det er også den vanligste flaggermusarten i Norge så vidt jeg vet.
