Værprofetene på Yr la opp til veldig fint vær både dag og natt, så nå lå det godt an til å få oppleve både solopp- og solnedgang på en og samme tur. Så da var det bare å pakke sekken med det mest nødvendige pluss omtrent like mye unødvendig og legge i vei. Bukollen ble valgt ut som «vantage point», for her kan man se begge to fra nøyaktig samme sted. Så jeg kunne altså se på solnedgangen, spise middag, sove, spise frokost og se på soloppgangen, alt uten å bevege meg noe særlig mer enn 25 meter.Da må man kunne si at man har alt på ett brett.
Solnedgangen og soloppgangen er adskilt med omtrent elleve og en halv time, så det er god tid til en god natts søvn. På morgensiden er jeg nesten sikker på at jeg hørte et rådyr som dro forbi.
Dagens AFP-arbeid ble en MC-tur rundt Øyeren. På vei nedover hørte jeg på Dagnsytt 18 der politikerne kranglet som seksåringer om hvem som egentlig hadde rett og hvor dumme de andre var som trodde at det var de som hadde rett: jo – nei – jo – nei – ka svarten – di gorrhysa – ditt førbainna næpskrell, du tar jo feil – nei det er det du som gjør di snyblinde skjæggapa, klepp nu håll i skjægget te øyan så du kan se skrefta på væggen… Er det ikke mulig å ha en rolig samtale der man diskuterer og legger fram synspunkter og kan innrømme at kanskje motparten også har litt rett, men bare ser det fra en litt annen vinkel? Jeg er glad jeg ikke er politiker. Eller som bestefaren til ei dame jeg snakket med en gang sa det når politikerne kom på besøk på aldersheimen for å fri før valget. Bestefar:Ja, det er jo ikke greit å være politiker i dag.Politikeren:Nei, det kan du nok ha rett i.Bestefar: Nei, for det kan jo ikke være lett å finne hatter som passer til så firkanta hoder.
Ja, ja. Det ble nå tur rundt Øyeren da, med lunsjstopp på Solbergfoss. Og på vei hjem igjen på andre sida av Øyeren bytta jeg ut politikerne med The Rolling Stones. Det var ei anna låt. Mye bedre!