Stikkordarkiv: Fugler

Natt ved stillene

En av de fineste måtene jeg vet om å tilbringe en juninatt på er å dra ned til stillene på Leirelvsletta eller andre lignende steder med yrende fugleliv sent på kvelden og vandre rundt og høre på den nattlige konserten der nede. Det er selvfølgelig nattsangere det dreier seg om, altså fugler som synger om natta. Så i går kveld, altså fredag kveld, klokka 01:00 fant jeg fram lydopptaksutstyret, en lydopptaker, en parabolmikrofon og et par hodetelefoner, og dro nedover for å suge inn nattens stemning. Jeg var der forresten for et par dager siden også, på onsdag, for da var det nattsangertur i regi av Naturvernforbundet i Lillestrøm. Vi hørte en del da også, men egentlig er den turen litt for tidlig på kvelden (~10-01) til at fugla kommer ordentlig i gang. Vi gir oss omtrent når det er på tide for fugla å gire opp stemningen. Klokka ett er en mer passe tid å starte på — hvis man er fritatt fra å følge klokka som jo jeg er. Og så kan man gå ute fram til 4-5-6-tida. Selv satte jeg kursen hjemover ti over fem om morgenen. Det blir jo fort litt lite søvn en sånn natt — men sove, det kan man gjøre til vinteren.

Fra nattsangerturen med Naturvernforbundet i Lillestrøm den 16. juni.

Man er ikke garantert hverken det ene eller det andre på en sånn tur — bortsett fra en fin naturopplevelse da. Hverken nattergalen, vannriksa eller åkerriksa deltok i nattens konsert. Ikke som jeg kunne høre i hvert fall. Men tre sangere var med og sang av full hals: myrsangeren, sivsangeren og rørsangeren.

Myrsangeren er en mesterhermer. Jeg vet ikke om den har noen artsegne strofer eller lyder i det hele tatt. Mange av hermelydene kan man kjenne igjen fra våre hjemlige fugler, som gråspurv, linerle, kjøttmeis, blåmeis, svaler, stillits, grønnfink og en mengde andre arter. Andre lyder har den tatt med seg fra overvintringsplassen eller på veien til Norge. Myrsangeren overvintrer i hovedsak i sørøstlige Afrika fra Zambia-Malawi-området og sydover til Kap-provinsen. De lydene den har lært seg der nede er nok for det meste helt ukjente for oss. Det er verdt hele den søvnløse natta bare å kunne sitte og høre på denne mesterhermeren. Hør bare her på dette opptaket som er gjort omtrent der bildet over er tatt — i bakgrunnen synger også ei kattugle og legger på litt ekstra nattlig stemning:

Myrsanger

Rørsangeren er kanskje ikke like spennende å høre på som myrsangeren. Sangen dens er i hvert fall mye mer ensformig og stakkato selv om tempoet kan variere ganske mye. Men den kan holde på i det uendelige med sangen sin, og den sitter gjerne bom stille på samme plassen hele tiden. Rørsangeren overvintrer i Afrika sør for Sahara nedover til Zambia og kanskje enda lenger sør. Selv om sangen ikke er den mest spennende, så er det noe eksotisk over de rytmiske gjentatte strofene. Rørsangeren gir så absolutt stemning til sommernatt-turen til Stilla.

Rørsanger

Så har vi sivsangeren som på en måte ligger midt i mellom myrsangeren og rørsangeren. Her kan vi også høre hermelyder som hos myrsangeren, men den har også sine egne lyder som ligner litt på rørsangerens taktfaste strofer. Sivsangeren overvintrer som de andre to i Afrika sør for Sahara. Tempoet i sangen varierer mye mer enn hos rørsanger, men ikke så vilt som hos myrsangeren. Og så har den en tendens til å henge seg opp i to lyder titt og ofte. Og disse to lydene sloss på en måte mot hverandre. Det er omtrent som om den rapper, eller kanskje minner det enda mer på to søsken som krangler: jo – nei – jo -nei – jo-jo-jo-jo-jo-jo – nehehehehei – joho -nehehei… Hør nå bare her:

Sivsanger

En sjelden hagegjest

Den er ingen sjeldenhet i norsk natur, men det er nokså sjelden at man får den som gjest i hagen. Det er altså kjernebiteren jeg snakker om. Dens normale liv er høyt oppe i trekronene godt ute av syne for det menneskelige øye. Ikke lager den noe særlig lyd heller. På de 12 årene vi har bodd her har det kun vært en vår hvor den stakk innom noen dager. Det gjelder da som regel unge kjernebitere, altså de som ble født i fjor. Men gjesten i dag er et fullvoksent eksemplar, antakelig en hunn (se ny info nederst). Kjernebiteren bærer sitt navn med rette. Den kan bite med en kraft på rundt 50 kg (eller 500 Newton for å være mer korrekt siden kg angir masse). Kjernebiteren tiltrekkes av frukttrær, særlig kirsebær, og den knuser lett kirsebærsteinene som den setter til livs med stor appetitt.

Kjernebiter
Fire arter i ett bilde. Kjernebiteren foran til venstre, bjørkefink foran i midten og bak til venstre, jernspurv foran til høyre, og et bokfink han og hun bak til høyre (hannen til venstre, hunnen til høyre).

5. mai: Ut fra det nederste bildet mente jeg at det var en hunn, og det er det jo. Det ser man av den lyse flekken bakerst i det svarte feltet på vingen. Men det øverste bildet er antakelig en hann. Den har mye klarer farger på hodet enn hunnen nederst på bildet. Det var altså (minst) to kjernebitere, ikke en. Siden har det vært kjernebiter her flere ganger, av og til minst tre på en gang.

Bjørkefinken tilbake

Bjørkefinken pleier ikke å trekke veldig langt vekk om vinteren. Mange drar nok et stykke ned i Europa mens en god del kan overvintre langs kysten i Syd-Norge om forholdene tillater det. Men nå er den nok på vei nordover igjen. For i dag morges først hørte jeg (fra senga!) og senere så jeg årets første bjørkefink her i dalen. Utover dagen klarte jeg å telle fire samtidig, så det er vel kanskje ti stykker her tenker jeg. Studerer man observasjoner av bjørkefink hos https://www.artsobservasjoner.no/ finner man at det foreløpig ikke er noe storinnrykk sydfra, så antakelig er de fuglene jeg ser her overvintrere som har begynt å bli rastløse og kjenner at det er på tide å finne seg en hekkeplass i Nord-Norge eller fjellbjørkeskogen i Syd-Norge. Sangen til bjørkefinken er en nasal «ryting» — ryyyyyt — som gjentas hele tiden, gjerne fra en stor flokk. Men foreløpig er det ikke særlig fart i den, bare forsiktig stemmeprøving. Her er ett lydopptak jeg gjorde i hagen i april 2018:

Bjørkefink (22. april 2018)
Bjørkefink, fremdeles i vinterdrakt
Det er nok maten som drar den hit til hagen vår.
Bjørkefinken har en flott fjærdrakt.

Det er nokså mye aktivitet rundt om kring i hagen nå. Her er noen bidragsytere.

Bokfink og bjørkefink
Rødstrupe
Svarttrost
Spettmeis
Ringdue
Snøklokker