Kategoriarkiv: Uteliv

Ka farsken? Det ska jo ikke snø no?

Det var tredje natta på rad jeg skulle tilbringe på verandaen. Ja, ho Birgitta har ikke kasta meg ut eller noe sånt, det er helt frivillig. Jeg driver og tester forskjellige kombinasjoner av soveposer og lignende for å finne ut hvordan jeg best kan holde meg varm selv om det er kaldt om natta. Og da skal det være med det utstyret jeg allerede har, altså ikke innkjøp av noen nye sovepose med den minimalistiske AFP-lønna jeg må leve på de neste tre årene. Så jeg følger med på yr.no for å se hva de sier om de nærmeste timene, og i natt skulle det være delvis skyet og litt vind, men ingen nedbør. Det skal jo bli litt nedbør senere i uka, men i natt skulle det altså ikke være noe som helst. Så jeg la meg ned og hørte på en podcast som jeg duppet av fra noen minutter, god og varm til tross for litt under komforttemperaturen på soveposen.

Sove-testlaben. Koselig. Og jeg kan titte rett opp på stjernene.

Når jeg våknet kjente jeg det. En dråpe i trynet. To dråper i trynet. Mange dråper i trynet! Det kom dråper over alt. Jeg var i ferd med å bli våt. Ka i hælsi…ngborg, det her har jeg jo ikke forberedt meg på! Overhodet ikke! Jeg lå jo rett under stjernene skyene i en ubeskyttet sovepose på et reinsdyrskinn. Og på soveposen spretter ikke vannet av. Det suges rett inn, inn i den varmende duna. Ut av posen, gjennom soverommet og inn i boden i full fart og fant jervenduken som jeg fikk bredt over meg. Litt småfuktig var jeg nå blitt, men heldigvis var det noe midt i mellom sludd og hagl, så det var til å leve med. Og krøpet ned i posen fikk jeg varmen tilbake, og da går det jo som regel bra. En stund ut på natta våknet jeg igjen, og da var det stjerneklart, så jeg kunne ta vekk duken. Og bra er det, for når en duk ligger sånn rett oppå posen vil det uvegerlig bli avsatt kondens på oveposen etter hvert, og kondensen er jo våt den også. Når morgenen kom var jeg helt tørr da. Og varm.

Om morgenen fikk jeg også oppfylt min andre intensjon med å ligge der ute på verandaen. Jeg synes det er fint å høre på fuglene om morgenen når det synger som mest. Det er ikke kjempefart i synginga ennå, men pilfinken og meisene er jo der, kråkene og skjærene, flaggspetten, og langt oppe i fra skogen kunne jeg høre svartspetten trimme maskingeværet sitt for den store vårkrigen. Men innimellom skvatringen og trommingen kunne jeg høre den noe reserverte, men umiskjennelige jublingen fra ei enslig sanglerke. Det er den første jeg har hørt i år. Våren har gått ett steg videre.

Til neste natt har jeg gardert meg da.

En prototype av sove-testlaben. Jeg må lage noe som er enklere å montere opp og som står stødigere, men dette får duge inntil videre.
Nedbørmode. Jeg kan lett bøye meg opp og dra duken over soveplassen om nedbøren skulle melde seg. Det blir nok fremdeles dugg der inne, men nå vil den forhåpentligvis ikke legge seg på soveposen.

Jøss, påskestemning allerede 2. mars!

Med det været her er det bare en ting å gjøre: pakke ryggsekken, sette på seg trugene og stryke til skogs – for pangsjåvinister som meg som ikke må jobbe da
Og selvsagt må man lage til et bål.
Det er ikke hvert år jeg har sittet i skogen 2. mars ved et bål og spist lunsj i bar overkropp.
Pølser og etterpå brødskiver med brunost på minigrillen, og vann til både kakao og kaffe. Vannet får jeg ved å smelte litt av det hvite som er rundt meg. Det er en av de fine tingene med tur på vinteren. Man kan slå leir hvor som helst, ikke bare ved en bekk eller et vann. Vannet dekker jo bakken over alt.
Veden man finner i skogen er som regel litt fuktig på denne tiden av året, mest ytterst. Jeg fyrer opp med litt medbragt tørr ved og legger skogsveden til tørk rundt og i tillegg nederst som en slags plattform for bålet. Den fuktige veden tørker etter hvert opp og tar fyr. På denne måten får man et bål som brenner lenge og nesten helt uten pass. Og i midten blir det flotte grillglør. Den minigrillen som festes på et tre-spidd er en veldig kjekk greie. Det som skal grilles klemmes fast mellom to grillrister.
Til slutt må det smeltes snø til oppvaskvann for kjelen.

Bålkos

Ferdig med spising og mesteparten er pakket i sekken, men været er for fint til å forlate åstedet ennå. Og det var nå så utrolig deilig å sitter her lent mot denne trestammen og bare la tankene fly. Dessuten er det fremdeles fin fyr i bålet.
«Stresslessen» veier bare 260 gram og består av et 4 mm tykt liggeunderlag som er 1 meter x 2 meter og som brettes på midten og lenes opp mot trestammen.
Ei reim legges på innsiden av bretten og slås rundt treet.