Kategoriarkiv: Småsnakk

19. mai 2017

Se godt på fisken over. Deretter ser du på bildet under av posen fisken lå i nede i dypfryseren fram til i dag.

Fisken ble altså fisket og nedfryst den 19. mai 2017. I dag, etter 1225 dager i fryseren kom den ut igjen. Det har seg nemlig slik at Birgitta reiste på kombinert høstferie og konfirmasjonsbesøk til det store Vestlandet i dag. For det første må jeg da altså stelle til middag helt alene. For det andre tror jeg hun ville dyttet både meg og fisken ut døra og deretter låse den omhyggelig for ikke å låse den opp igjen før jeg med vitne kunne bekrefte at fisken var gravd seks fot ned under torva borte i skogkanten her i god avstand fra hus og hage. Jeg har jo på den annen side nokså lenge nå gått og lurt på denne fisken her, som jeg oppdaget for et par måneder siden dypt der nede i de dypere lag av fryseren, om det faktisk kunne tenkes at den fremdeles kan utgjøre et godt middagsmåltid for en sulten mann? Og hvordan smaker nå en så gammel fisk? Jeg pleier jo å pakke etter alle kunstens regler før nedfrysing og til og med «vaskumpakke» ved å suge lufta (og av og til diverse andre ting som følger med også) ut av posen med munnen før jeg knyter igjen. Er dette bra nok? Også etter over tre og en tredjedels år? Jeg får litt Dr. Frankenstein-følelse her nå, så ja, la meg nå steike gammelørreten og se hva som skjer! Dette blir jo et interessant eksperiment i tillegg til at jeg forhåpentligvis får stillet sulten som gnager der nede i magen akkurat nå.

Ser da ikke ille ut det her.
Litt for anledningen egenkomponert panering etter oppskriften «Man tager hva man haver i skapet…»
Så litt sitron, dill og smør i buken, og den er klar for panna.
Steikes i kviteseidsmør, her spares det ikke på godsakene.
Første sida er klar, så ørreten vendes.
Filetene er plukket fra beina. Det er i hvert fall ikke noe feil med utseendet.
Jeg fant en kokt potet i kjøleskapet som jeg skivet og la i panna også. Så litt potetmos og noen klatter smør. Det ser da faktisk godt ut spør du meg.
Dette er jo absolutt spiselig, og til og med godt! Jeg kjenner jo at fisken ikke ble dratt i morges, men jeg hadde trodd at 1225 dager i fryseren skulle prege smaken mer enn det her. Litt vassen, men på ingen måte harsk som mange hevder at feit fisk skal bli etter bare noen måneder. Hvordan pakker de fisken sin egentlig?
Det ble helt tomt gitt! 🙂
Takk for maten! Hvis du hadde fått vokse i 1225 dager til hadde du blitt for stor for steikepanna!

Slakkline

Av og til får man lyst til å prøve noe nytt. Denne gangen var det slakkline, eller såkalt slackline på internasjonalt. Jeg kjøpte et ferdig rack med stativ og slakkline i ett. Det blir jo da nokså kort slakkline, men til gjengjeld er det mulig å sette det opp hvor som helst, også inne. Så får heller de lange linene vente til siden. Lengden på denne kan settes til to, tre eller fire meter. Her er den fire meter. Jeg har ikke øvd særlig mye, og dette er vanskeligere enn det ser ut til, men jeg merker at det går bedre litt etter litt etter hvert som jeg øver. Jeg er jo tross alt en gammel mann (snart 70, nesten 62 for å være mer presis) og må ha lov til å bruke litt tid på å klare dette. Fordelen med at det tar tid er at man kan ha det gøy i lengre tid.