Kategoriarkiv: Småsnakk

Hvis du får skumle feilmeldinger

Jeg innfører i disse dager HTTPS på disse sidene. Det skjer selvsagt ikke helt uten problemer, så hvis du får skumle feilmeldinger om at sidene ikke er sikre og ugyldige sertifikater, så er det bare jeg som famler i blinde.

Nei — ka i hælSIKE? HTTPS e nåkka Hælsikes Tøv og Tull På Sidene

Ps.
Jeg kontrollerer disse sidene mer eller mindre daglig,og skulle jeg noen gang oppdage at det har skjedd noe skummelt som at de for eksempel har blitt hacket på en eller annen måte, så vil tilgangen utenfra bli stoppet umiddelbart. Jeg trenger ikke en gang selv å ha tilgang til sidene for å gjøre det. Sikkerhet i så måte er også årsaken til at jeg har stoppet kommentarer og innlogging av andre brukere inntil videre. Jeg oppdaget at besøkere fra tvilsomme domener begynte å registrere seg (de ble selvfølgelig avvist, men…).

OOOOOh Yeees! Mr. Bignose — in persona!
Whaaat? What the heck are you trying to do down there?

Nyvasket

For 2 uker og 478 km siden ble V2Ken, også kalt Gyda, vekket opp av vintersøvnen oppe hos MC partner. I dag fikk hun sin første runde i Frodes MC-spa, så nå er hun så blank å fin å se til at jeg måtte montere solbriller på nesa for ikke å bli helt sveiseblind. 900en, eller Bodil som hun heter, kan også glede seg til en runde i spaet, men det skal vente til en annen dag.

…men egentlig er det 2053

Kjeeeedelig!!!

Selv om matmor er hjemme hele dagen for tida føler pusen seg helt alene. Birgitta sitter jo bare og chatter med elevene sine på PC-en hele tiden. Det er visst på grunn av at de skal klore råna eller no. Ikke er han kule kjæresten hennes her heller, for han jobber jo — når han ikke er ute og kjører motorsykkel da.

Mjau??! Her er jeg, på kat(t)eteret ditt.

Ulvedalen

Sverre (som forøvrig nylig har gitt ut enda ei flott bok: Ravinene — Østlandets jungel ) har nå i flere dager prøvet å snakke med veggene sine hjemme. Når han nå kunne meddele at veggene endelig hadde begynt å svare ham tilbake på tiltale, fant jeg ut at han antakelig led av langt framskreden koronaindusert brakkesjuke. Jeg inviterte ham like godt på en noen timers ekspedisjon inn i Romeriksåsens mere ukjente skogsområder i håp om at det kunne rive oss ut av koronaboblen og gi hjernen noe annet å tenke på en massemedias uendelige repetisjon av antall smittede og døde de siste tretti sekunder og hvordan vi skulle klare å overleve lenge nok til å få kjøpt enda en pall dopapir på butikken før de gikk tomme igjen. Valget falt på Ulvedalen, en dal som går nordover Romeriksåsenen øst for Høgsmåsan. Her er det normalt svært lite folk ute å går, og det er ikke så rart, for det er nokså uveisomt her, og stiene, der det er noen sti, er stedvis nokså utydelige og vanskelige å følge. Vi tok en lunsjrast i sydenden av Stordammen før vi bestemte oss for at denne Stordammen, den ville vi runde før vi bega oss på hjemvei. Og det ble faktisk litt av en positiv overraskelse, for her smakte det skikkelig villmark. Dype kløfter, gamle trær, en krystallklar bekk, ravn og et sangsvanepar ute på myrene ved Stordammen. Man føler seg priviligert når man kan nå slik flott villmark til fots hjemme fra dørstokken i løpet av en times tid, helt uten bil eller annen form for transport enn apostlenes hester.

Stordammen, som egentlig er et langstrakt tjern med mye myr rundt.
Sverre blir liten i den naturen her
Rå natur! (Foto: Sverre Solberg)
Parti av Ulvedalsbekken
Hmmm…badeplass?
Her valgte vi å snu. Resten av dalen får vente til en annen gang.
Parti av Ulvedalsbekken
Dette er sånn natur jeg liker å være i (Foto: Sverre Solberg)
Stordammen sett nordfra og sydover.
To halser fra et sangsvanepar synes på det borteste vannet

CampingBrød

Det ble andre boller ja — eller et annet brød da, for å være mer presis. Campingbrød. En sånn turkjele i relativt tynt stål som blir varmet opp av en primus er ikke den ideelle bakerovn, det er helt sikkert. For å få temperaturen opp må det mye guffe til. Stålet blir stedvis rødglødende. Det blir dermed mer en grill enn en ovn.

Denne gangen forsøkte jeg å holde en mye lavere temperatur, svingte mellom 100 og 150 °C på termometeret. Jeg vet ikke hvor nøyaktig det termometeret er. Antakelig ikke særlig nøyaktig, for det sier at vann koker ved 150 °C, noe som jo bare er skrammel og tøys (jeg har bestilt et annet). Etter en halv time tok jeg brødet ut. Banketesten viste at brødet var ferdig stekt, og det var gyllent og fint i bunnen og på sidene. Toppen var imidlertid alt for lys. Jeg tok det ut av forma og la det opp ned på rista inne i kjelen i fem minutter, og det gjorde susen. Så var det bare å la det avkjøle seg i tyve minutter før den første skiva skulle skjæres. Brødet ble etter min mening så perfekt som et bakepulverbrød kan få blitt, omtrent akkurat som det ble når jeg bakte et i steikeovnen på kjøkkenet. Men dette brødet var altså laget ute i hagen i vinterlige omgivelser, i en kjele på primusen, i regnvær.

Litt mer smuldrete enn gjærbakst, men det er vel normalt for bakepulverbakst.
Fin skorpe.
Fin konsistens og passe grovt.
Fiskemannens tomatsild. Saint Agur blåmuggost. Nydelig!
Birgitta tjenestegjør som smaksdommer — resultatet er godkjent. Ja, faktisk veldig bra mener hun, noe hun jo etter min mening har helt rett i! Hun ønsker å gjøre meg til fast søndagsfrokostbaker.
Jeg kan vel ikke titulere meg bakermester, men en fornøyd campingbrødbaker er jeg i hvert fall!

Sotbrød

Pippi Langstrøme er min barndoms helt, og hun sa en gang: «Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.» (som jeg nå har gjort til mitt motto). Ja, egentlig skulle det jo ikke bli sot da, men det ble det, så derfor har jeg bakt et sotbrød.

Det har seg slik at jeg for et par uker siden, mens Birgitta var langt nede i Sydhavet sammen med sin mor, så prøvde jeg ut denne oppskrifta på brød med bakepulver. Jeg stekte brødet i en vanlig steikeovn, og det ble veldig bra. Så bra at jeg tenkte at dette må da være greit å få minst like bra i en kjele på primusen. Så da var det bare å gå i gang. Oppskrifta er veldig enkel:

  • 150 g fint hvetemel
  • 50 g grov sammalt hvete
  • 1 toppet ts bakepulver
  • 1/2 ts salt
  • 150 g skummet melk
  • 1 ss (20 g) smør
  • 1 ss honning, sirup eller lignende

Bland først det tørre. Melk, honning og smør varmes til smøret smelter (ikke varmere). Bland vått og tørt og lag en løs deig. Strø over litt mel når du samler den til en klump slik at den ikke klistrer seg til alt mulig. Ikke bearbeid deigen for lenge. Bakepulveret virker bare en viss tid, så vær noenlunde rask. Trykk deigen flat i en ca. 10 cm x 15 cm form. Stek i 30 minutter ved 200 °C.

Klar til steking. 200 °C i 30 minutter.

Ovnen har jeg varmet opp på forhånd. Så da er det bare å trykke hele greia inn i kjelen som har blitt gjort om til en steikeovn.

Ovnener allerede varmet opp, så her er det bare å hive inn forma og sette på lokket.
Så er det bare å tilsette 30 minutter med tålmodighet.
Jeg har til og med ordnet med et termometer i lokket.
Det luktet litt brent de siste 3-4 minuttene. Da skulle jeg nok ha røsket ut brødet med en gang, men jeg valgte å vente de foreskrevne 30 minuttene.
Det var undersida som fikk gjennomgå mest.

Selv om det ble sotbrød, så smakte det faktisk veldig godt, når man bare fikk vekk soten. Neste gang skal jeg holde litt lavere temperatur, så da blir det nok brød. Målet er å få til et luftig og godt brød som er raskt å lage når man er på overnattingstur (jada, jeg vet at det finnes pannebrød/bannock). Etter hvert skal jeg nok også prøve å erstatte bakepulveret med gjær. Det blir bedre, men det vil da ta mye lengre tid å lage det. Først må jeg imidlertid få dreis på steikinga.