Alle innlegg av Frode

Skogsfrokost

Vi tok frokosten i skogen i dag. Vi synes vi er priviligerte som bor sånn til at man kan dra til skogs på beina uten å måtte benytte seg av bil eller buss. Det vil si, egentlig ikke, for det var et nokså viktig argument for at vi valgte å bosette oss akkurat her i dalen. Nærheten til naturen.

Dette kaller jeg nærfriluftsliv. Vi gikk ikke lange biten, under en kilometer. I luftlinje er det faktisk i underkant av 600 meter hjemmefra sofaen, og 100 meter opp da. Man må jo litt opp i fra dalen for å finne morgensola. Og så får man utsikt på kjøpet da. For her kan vi se flere blåner avgårde.

Dyp konsentrasjon i morgensola. Ikke alltid like lett å bevare roen når ei knute har slått krøll på seg. Og det er tross alt kaffeposen. Den MÅ opp. Like før jeg gjør kort prosess med sabelen…
Gasstekt omelett med pølser. «Hei du der bak: Fram med brødskivene! Serveringa er klar!» Birgitta tar sånn der «selfie» så hun får være med på bildet hun også. Sola steiker og utsikten er upåklagelig. Er det mulig å få det bedre en søndag morgen? Nei!

Maibad med Russin- och linscurry

Denne russin- och linscurryen slo så godt an at vi valgte å prøve å gjenta suksessen fra sist vi var her. I tillegg har det regnet mye i det siste, så badekulpen var nå på topp igjen, både med hensyn til vannstand og til temperatur. Snøværet natt til fredag med påfølgende smelting gjorde sitt til at vannet har fått tilbake sin friske temperatur. Så før matlagingen var det altså den obligatoriske håndvasken:

Skikkelig håndvask før matlagingen er viktig, særlig i disse koronatider. Her inspiserer kokken om hendene har blitt rene nok, eller om de må vaskes litt til.
Maten kokes på bål (dvs. kvistbrenner) . Litt halvfuktig ved gir ekstra bålrøyk, noe som setter en liten spiss på kosen. Det skal helst lukte røkte pølser av henda når man kommer hjem.
Dette ser jo aldeles fortreffelig ut. Må bare få kokt linsene myke nå, så er maten ferdig.
Hasselnøttene has i til slutt. De skal ikke kokes.
Godkjent!
En sånn kvistbrenner gir en liten bålkos, noe som setter en ekstra spiss på turen synes vi. Det blir ikke det samme med et gassbål, bensinbål, spritbål eller et parafinbål.
Regnvær og snøsmelting har gitt liv til bekken igjen.
Badekulpen er en liten og godt bortgjemt idyll som vi har helt for oss selv. Her har vi aldri møtt på folk.

Hvis du får skumle feilmeldinger

Jeg innfører i disse dager HTTPS på disse sidene. Det skjer selvsagt ikke helt uten problemer, så hvis du får skumle feilmeldinger om at sidene ikke er sikre og ugyldige sertifikater, så er det bare jeg som famler i blinde.

Nei — ka i hælSIKE? HTTPS e nåkka Hælsikes Tøv og Tull På Sidene

Ps.
Jeg kontrollerer disse sidene mer eller mindre daglig,og skulle jeg noen gang oppdage at det har skjedd noe skummelt som at de for eksempel har blitt hacket på en eller annen måte, så vil tilgangen utenfra bli stoppet umiddelbart. Jeg trenger ikke en gang selv å ha tilgang til sidene for å gjøre det. Sikkerhet i så måte er også årsaken til at jeg har stoppet kommentarer og innlogging av andre brukere inntil videre. Jeg oppdaget at besøkere fra tvilsomme domener begynte å registrere seg (de ble selvfølgelig avvist, men…).

OOOOOh Yeees! Mr. Bignose — in persona!
Whaaat? What the heck are you trying to do down there?

Nyvasket

For 2 uker og 478 km siden ble V2Ken, også kalt Gyda, vekket opp av vintersøvnen oppe hos MC partner. I dag fikk hun sin første runde i Frodes MC-spa, så nå er hun så blank å fin å se til at jeg måtte montere solbriller på nesa for ikke å bli helt sveiseblind. 900en, eller Bodil som hun heter, kan også glede seg til en runde i spaet, men det skal vente til en annen dag.

…men egentlig er det 2053

Egne stier

For tiden kan det være en utfordring å få gå for seg selv i skogene her omkring. Koroniale smittevernsforordninger har fått folk til å trekke til nærområdene sine for å få seg litt frisk luft mellom dopapirhamstringsøktene. Og egentlig synes jeg dette er veldig bra. Jeg har alltid ment at hoveddelen av friluftslivet bør foregå i nærområdene der man bor. Men det er klart at der hvor det bor tett med folk vil det da bli tett med folk i skogen også. Og det har det blitt. Nå har jeg aldri vært særlig begeistret for å følge hovedløypene når jeg er ute på tur. Jeg går helst der det ikke finnes noen sti. Og det virker som om 99.999 % av de som går tur tenker helt motsatt. De går helst akkurat der hovedløypene går. De resterende 0.001 % er Birgitta og meg, og et par kammerater. Vi får stort sett gå alene der vi går.

Så i dag gikk turen til Geitås. Vi hadde egentlig et annet og mer bortgjemt mål i sikte når vi dro, men dro innom Geitås for å se om det var ledig, hvor vi i så fall ville slå oss ned og heller spare det andre stedet til siden. Og på Geitås var det ledig, ikke fritt for spor etter andre, men ledig. Så vi slo oss ned her for å lage oss en liten middag og nyte solen og utsikten.

Her ser det ut som det er en mann som står for matlagingen —og det er det. Birgitta nyter utsikten mens jeg kokkelerer.

Det er brannfarlige tider i skogen nå, så bålutstyr og kvistbrenner ble lagt igjen hjemme. Her ble det gasstekte pølser med lomper, rekesalat, ketchup, sennep og godt drikke til, for anledningen alkoholfritt. Men, man lar selvsagt aldri en så god anledning til å prøve noe nytt utstyr gå fra seg. Denne gangen var det en liten sak til å sette oppå en Trangia rødspritbrenner. Med denne kan man sette kjelen rett oppå brenneren. Det må vel være den minste turovnen jeg har til nå. Nei, forresten. Jeg har faktisk en som er enda litt mindre, men den får vi muligens komme tilbake til siden.

Trangia-brenner med et kryss oppå. Det svarte brettet under tok jeg med for å sikre mot brann. Det er rett og slett bunnen av en av disse papp-vinkartongene som er sylindrisk i formen. Den er av metall.
Bare å sette kjelen rett oppå. Kjelen er forresten også ny. Dette er andre gangen den er i bruk. Første gangen var i går.
Hmmm…ja. Det der ser jo bra ut det! Men er det ikke damp som siver ut under lokket der da?
Jo, jammen kan den koke kaffevann ja.

Så ble altså kaffen kokt på en ny måte i dag. Smaken var dog nøyaktig den samme som i går: Veldig god!

Noen vårfornemmelser på veien:

Bjørka spretter
Utsikt mot Vardåsen
Jøss, knekt rett av jo!
Fanget i et trebur
Men faen ta da! Sånne helsikes fjomer burde ha ris på blanke messingen med en kaktus! Klarer man ikke å få med seg grillen hjem fra tur, så får man legge den igjen hjemme før man drar på tur! Voksne folk som ikke er i stand til å begripe det burde holde seg til sin egen veranda. Der kan de kaste så mye søppel de bare vil for meg. Jeg ønsker mer enn gjerne å hjelpe til med akkurat det hvis de bare vil si hvor de bor.

Kulinarisk nytelse ved badekulpen

Av og til må man prøve noe nytt i matveien, og det gjelder også når man er på tur. I nyeste nummer av Turist (Svenska Turistföreningens tidning) står det en oppskrift på «Russin- och linscurry» som så litt spennende ut. Dette er mat som skal lages «på fjället», og da er litt av poenget at den skal være lett å bære, lett å lage og smake godt. To porsjoner ble laget i stand etter oppskriften:

(1 portion)
1 krm av vardera: gurkmeja, garam masala, ingefära, vitlökspulver
0,75 dl röda linser (platta eller delade)
1/4 buljongtärning
2 msk mjölkpulver
0,5 dl russin
+3 dl vatten
+25 ml olivolja
+0.5 dl hasselnötter

Hemma: Packa kryddorna för sig ettersom de ska fräsas i oljan. Även hasselnötterna packas separat, liksom linserna som ska blötläggas.

På fjället: Blötlägg linserna i en halvtimme. Fräs kryddorna smakrika i oljen. Häll på vatten, koka upp, låt småkoka tils linserna är mjuka. Nötterna läggs i curryn eller äts till.

Som beskrevet, så gjort. Men før kokken kan gå i gang må han jo vaske hendene sine. Like godt å gjøre det grundig i disse koronatider:

Kokken vasker seg

Deretter er det bare å sette i gang med kokkeleringen.

Krydderiet er «fräst smakrika i oljan» i steikepanna og alt er nå blandet sammen i kasserollen. Komfyren er en enkel kvistbrenner, energien er furukvist.
Birgitta tar bilder av skoa og sokkene sine i pene omgivelser mens hun venter på at kokken skal kokkelere seg ferdig.
Har jeg kommet til «linserna är mjuka» nå tro?
«Linserna är mjuka» og nøttene lagt i. Og resultatet ble enstemmig vedtatt å være både velsmakende og fint å se på. Flink kokk — om jeg skal være nødt til å si det selv. Bon appétit!

To porsjoner veier til sammen cirka 380 gram med innpakning. Det må sies å være innafor vektkravet til «fjällmat». Og enkelt å lage til var det også. Jeg brukte riktignok stekepanne til å frese krydderet i, men jeg kunne like gjerne ha varmet oljen i kjelen og frest krydderet oppi der før jeg hadde resten av ingrediensene oppi. Ikke antydning til at ting festet seg ved bunnen eller svidde seg fast, noe som er ganske uvanlig når man ikke har fin kontroll på varmen. Når også kravet om å smake godt i tillegg oppfylles gir konklusjonen seg selv: Dette er skikkelig god «fjällmat».