67 dager fri

67dager 🙂

Da jeg gikk hjem fredag etter jobb startet ferien. 67 dager fri! Det er ikke bare ferie da. Det er flere avspaseringsdager enn feriedager. Så hvordan skal man gripe dette an? Birgitta får ikke fri før om halvannen uke, og nærmeste planlagte aktivitet er en overnattingstur på Romeriksåsen med turkamerat Håkon fra onsdag til torsdag. Gjermåa! Vi skal til Gjermåa og sove i hengekøyer i natt sa jeg til Birgitta som var i gang med en uendelig lang telefonsamtale med sister’n sin hvor de planla å dra på spasertur langs Hvalstjern til kvelden. Når hun la på røret hadde de endret planen sin om å dra på tur mandag i stedet, så da ble det Gjermåa.

Gjermåa er ei lita elv med en del kulper og stilleflytende partier der det er mulig å bade. Ett sted er den så smal at man kan få både dybde og strøm. Kløfta har sikkert et navn, men jeg kaller det Ferskstraumen. Damen får bade mens mannen setter opp hengekøyer.

Svømmetur i Ferskstraumen

Damen får Amok Draumr’en. Hun er mer kresen til liggeplassen enn meg og tar ikke sjansen på en søvnløs natt, så hun setter opp ei «nødbu» i tillegg som hun kan flykte til om det blir for vanskelig i hengekøya. Jeg regner med at den vil bli tatt i bruk, men hun har uansett lyst til å prøve å sove sålenge som hun kan i hengekøya. Sporty dame!

Birgitta skal sove i Amok’en, Nødbua nede til høyre.
Amok’en har sine sider, men i «stolmodus» er Amok’en rene stresslessen. Veldig god å sitte i.

Mannen skal sove i sin nå seks år gamle Hennessy Explorer Deluxe.

Man kan sitte ganske godt i en Hennessy også. Her kan man faktisk kokkelere seg en middag sittende i hengekøya om man vil (det er også mulig i Amok’en hvis man fjerner liggeunderlaget)
Hmmm…ja, dette blir bra!

Ofte er det jeg som lager mat på tur, men denne gangen tok Birgitta ansvar…

Stekt falukorv i tomatbønner.

…og jeg oppvasken

Er oppgaven kjedelig får man kompensere ved å gå grundig til verks, ellers er det jo bare totalt bortkastet tid.

Amok’en er ei fin køye det, men en av de mer negative sidene med den er lydene den lager. Jeg hadde sovnet godt for en god stund siden. Så skulle Birgitta legge seg. Når man skal oppi Amok’en (noe som forøvrig og til forskjell fra Hennessy’en krever litt øvelse og teknik), eller man skal endre stilling, så knirker liggeunderlaget noe gudsforjammerlig, så kraftig at jeg våknet av det selv om jeg hadde plassert meg i god avstand circa tyve meter bortenfor henne. Og som nevnt er Birgitta nokså kresen på hvordan hun ligger, så knirkingen varte og rakk i nær en halvtime før hun falt til ro. Etter det sovnet jeg igjen og hørte aldri noe mer. Som tidligere nevnt regnet jeg med at hun ville innta nødbua i løpet av natta: og ganske riktig…

Hengekøya er tom og nødbua er full!
Klokka er snart halv åtte, men Birgitta er fremdeles langt vekke inne i drømmeland.

Kaffe lokker Birgitta effektivt tilbake til denne verden, og snart er frokosten også i gang. Nå er det jeg som står for kokkeleringen (samt oppvasken), stekt falukorv og egg.

Frokost.

Været er så fint, og stedet er så fint at vi klarer bare ikke å komme oss avgårde før klokka er rundt halv fire på ettermiddagen. Da måtte vi spise en pose nøtteblanding til lunsj siden vi ikke hadde tatt med mer mat enn til frokosten. Kaffe hadde vi nok av da.

Strømmen tok solbrillene. Heldigvis klarte jeg så vidt å få et lite glimt av dem der nede i vannet når jeg svømte etter dem og fikk huket tak i dem igjen.
God sommer!
67 dager!

17. maifrokost

En kollega mente at bruchetta med rømme, rødløk, lodderogn og dill var den beste forretten som finnes på denne jorden, og mente på forespørsel at den helt sikkert duger som 17. maifrokost også, kanskje den beste av dem alle der også. Etter å ha smakt på dette er jeg tilbøyelig til å være enig.

Nå gjenstår bare å vekke Birgitta.

Man tar altså skiver av brød, loff, grovbrød eller hva man måtte begjære, steker dem på middels varme i mye smør til de blir gyldne og fine. Jeg brukte spiralloff. Når de er avkjølt har man på rømme, finhakket rødløk, lodderogn og en dillkvast. Så er det bare å tygge dem i seg. Men vær advart: Faren er stor for at du vil ha en til å tygge i deg, og en til, og en til, og… Denne retten er dessuten så enkel å tilberede at jeg tenker å implementere den i sortimentet over matretter på tur også.

Grønne gardiner

Ja nu skal vel de fattige ha takk, nu når han Frode har begynt å snakke om gardiner og hvilke farger de skal kunne forekomme i. Men ta det helt rolig. Jeg er ikke på vei inn i skyggenes dal— ikke enda. Dette er nemlig noen helt spesielle gardiner. Siden værgudene har bestemt seg for å gi oss en heller kjølig vårhilsen i år, har Birgitta bestemt seg for at stua nu har status som fungerende drivhus — inntil videre, til værgudene får tenkt seg litt om og kanskje får lyst på litt vårfølelse de også. Ja, vi kan jo ikke risikere at tomatplantene gror fram frosne tomater. Det blir jo som å spise klinkekuler, og det kan da ikke være særlig bra for tennene, eller? Og tenk på det bråket det blir i porselenet når du må på do.

Grønne gardiner

Tja…blei jo litt fint da…

…og litt dramatisk

Og dermed var jeg i gang med å ta bilder — med mobilen

En bortgjemt avkrok i interverset