Januarskog

Det er bare januar som kan by på en sånn skog, nysnø på trærne og mykt lys fra lav sol. I dag tok vi turen på truger gjennom jomfruelig nysnøskog opp til Geitås med en termos med kakao i lomma. Utenfor stier selvsagt. Det er da man ser spor av dyr og fugl. Jeg har i grunnen aldri skjønt hvorfor man går milevis i disse brede brøytede skiløypene inne i skogen. Det blir litt som å gå tur over hardangervidda på bilvei spør du meg. Man ser sjelden andre spor enn skisporene på sånne turer. Går man imidlertid utenom løypene ser man spor etter elg, rådyr, rev, hare, skogsfugl, ekorn, mink, mår, røyskatt, snømus…

Skogen hilser det nye året i sin flotteste vinterskrud.
En hare har hoppet forbi og lagt igjen visittkortet sitt i sporet.
Ei flott furu troner på en liten kolle i skogen
Den furua fortjener en klem for sin hyggelige mottakelse her i skogen.
Gjør døren høy, gjør porten vid…
Kommer du, eller?
Nordre Tærudtjern sett mot syd
Etter knappe to timer ankommer vi Geitås. Klokka er nå over fire og vi er godt inne i den blå timen. Nå er det godt med varm kakao som kan nytes med granskogen og utsikten vestover mot Nittedal og Skytta som bakteppe.

Hektisk aktivitet

Å fore fugler om vinteren skaper liv og røre i hagen i en tid det ellers er nokså dødt og stille. I dag satte jeg et mikrofonpar rett ved en av foringsplassene i hagen. Hør på aktiviteten:

Ved fuglebrettet under epletreet

Og så er det pilfinkene da, som i dag også satt og skravlet i naboens hekk, førti meter unna. Rene «fuglefjellet», hør på det:

Pilfinkene i naboens hekk

Overnatting i januarskog

Slik så det ut rundt klokka 22 i går kveld da jeg var klar til å gå til hengekøys:

Klar til å gå til hengekøys

Og slik så det ut omtrent 12 timer senere når jeg hadde stått opp igjen:

Morgenstund i januarskogen.

Det er første gangen jeg sover i hengekøye en skikkelig vinternatt. Det ble ned mot 10 kuldegrader i løpet av natta, men jeg hadde forberedt meg godt. Og selv om jeg lå i bare trusa i soveposen frøs jeg ikke et eneste sekund — så lenge jeg lå oppi posen. For jeg måtte jo opp en gang i løpet av natten. Og selv om en klar januarnatt med månelys som lager glitter i snøen og julepyntede trær er veldig stemningsfylt, så er den også hustrig, særlig når man står der i bare trusa og vanner trærne. Men tilbake i posen ble det fort varmt igjen.

Januarmorgen
Sola er så lav at den bare så vidt når ned til tretoppene

Det går litt tregt med pakkinga for kulda biter i fingertuppene når man må håndtere så mye kaldt og tildels rimete nylonstoff. Men etter en stund er hengekøye, underdyne og sovepose fordelt i hver sine trekk og stuet ned i sekken sammen med alt annet man bærer med seg på en sånn tur, så da er det bare å kle på seg trugene og prøve å finne en liten solplett der man kan lage seg frokost.

Klar til avgang. Et lite solstreif vitner om den flotte januadagen.

Etter å ha gått en kilometers vei finner jeg frokostplassen. Da heller terrenget riktige veien slik at det er mulig for den lave januarsola å nå ned til bakken. Januarskogen har sin egen sjarm når den er så pyntet som nå. Det er en veldig endring i fra den mørke våte høsten vi har hatt fram til jul. Endelig vinter, og så flott den er da!

I gang med frokosten. Jeg har satt meg akkurat i kanten av skyggen så jeg har solstripa lengst mulig mens jeg sitter her.
Januarskogen gir en flott utsikt mens man nyter frokostkaffen.
Dagene blir korte med den lave januarsola
Ikke mye sol igjen nå. På tide å komme seg hjem.

En bortgjemt avkrok i interverset