5 minutter vårmorgenstemning og en blåveisekspedisjon

Slik hørtes det ut i bakhagen her ved femtida i morges. Rødstrupa, svarttrosten og en kjøttmeis, samt ei rugde som passerer omtrent midt i opptaket.

Vårmorgen 14. april 2022

Litt utpå dagen dro vi på en liten vårekspedisjon til blåveisstedet vårt for å se om blåveisen var kommet i gang. Det var den, men ikke så mye som vi hadde trodd. Nå var det fuktig vær i går og i natt, så de hadde lukket seg igjen og var ikke like synlige da, men det var ikke så mye blåveis som vi pleier å se på blåveisturen vår. Vi får dra en tur om noen dager igjen og sjekke om den får opp farta.

Denne har tatt sjansen på å åpne seg helt — og den ble nokså våt av det.
De fleste holdt seg inne i det våte været.
Det er ikke lenge siden disse sprang ut.
Blåveisen har nesten blitt til ei blåklokke.
Man blir liten mellom velvoksne trær.
På vei opp mot toppen.
Nykokt kaffe og påskemarsipan.

To vårtegn

To må man være om livet skal lykkes, to når vårt kjærlighetstempel skal bygges. To når det stormer og to i det stille, to for å kunne og to for å ville. 

To må man være for livet å fatte, to for dets lys og dets gleder å skatte, to for å nyte og to for å gavne, to for å elske og to for å favne. 

To må man være når verden vil true, to for i stillhet, mot himlen å skue, to for å leve i ungdom og sommer to for å dø når dødstimen kommer.

Johanne Henriette Valentine Rantzau (1844-1911)

En bortgjemt avkrok i interverset