Å sette seg ut i hagen ved foringsplassen tidlig om morgenen for å vente på de første gjestene er en fin start på dagen og en flott naturopplevelse. De første fuglene kommer en halv til en hel time før soloppgang. Det er gjerne blåmeis og kjøttmeis.

Etter hvert kommer det flere til, og artslista utvides, for tiden med pilfink, spettmeis, svartmeis, flaggspett (i dag to stykker) — og et par ekorn. Skjærer og kråker er også i området, men de tør ikke komme ned så lenge jeg sitter ute.

Foringsplassen her pleier dessuten å bli besøkt av en svær flokk med gråsisik som bare er innom en kort tid og tanker opp en sikkert helt tom mage før den drar avgårde videre på matsøk andre steder. Hvorfor de ikke blir her utover dagen vet jeg ikke. Kanskje synes de kosten er for ensidig, selv om de blir servert litt av hvert av godsaker å meske seg på, både solsikkefrø, rosiner, smultringer og fett. I dag tidlig gjorde jeg dette lydopptaket av gråsisikflokkens sirlige skvalder. Man kan også høre i bakgrunnen at en av Tæruddølingene har stått opp og er ivrig i gang med å skrape vekk nattens snøfall med spaden sin.

Senere på dagen ble det en tur rundt Raudfjell nord i Romeriksåsen (Holteralmenningen). Når trærne er dekket av snø synes jeg vinterskogen er på sitt aller vakreste. Ennå er det greit å gå på bena, men kommer det mere snø nå er det på tide å hente fram truger og ski.

 

 

I kveld i skogen oppe ved Gjerimåsan på Romeriksåsen hørte jeg en koselig vinterkveldslyd, nemlig denne:

Opptaket er jo temmelig dårlig da, for jeg hadde bare en mobiltelefon tilgjengelig for opptak, men med litt filtrering i etterkant er det godt mulig å kjenne igjen lyden i opptaket. Det er perleuglesang, eller harehukre som den også kalles. I gamle dager trodde man angivelig at denne lyden stammet fra våryre harer i kåt paringslek. I dag vet vi vel bedre. Harehukre er en av de koseligste lydene jeg hører i nattemørket i vinterskogen. Forhåpentligvis blir det mer av det framover.

Et knippe turbilder fra uka som gikk.

Mandag

Rundtur fra veien ved Åmotsvangen nordover via Hennivangen, Prestfossen og Myrgruvefossen, deretter østover og sydover langs skogsbilveien øst for Gjermåa.

Tirsdag

En tur opp langs Gjermåa fra Kokstadvangen til Hennivangen for å se etter fossekallen jeg tidligere så i fossen oppe ved Hennivangen. Ingen fossekall, men flott å gå langs islagt elv. Turen gikk oppom Myrgruvefossen også.

Onsdag

…ble det ingen tur i skogen. Det ble istedet en tur til NOF OA for å delta på fuglesangkurs.

Torsdag

Turen gikk nordover forbi Ringdalshytta for å se om det fantes noen sti østover mot Klintehøgda. Jeg fant ingen sti.

Fredag

En tur/retur opp Gimilvegen og østover nordom Raudfjell. Egentlig tenkte jeg å gå opp til Rovolsvarden, men jeg gikk uforvarende forbi stien som gikk dit og fortsatte langt nedover dalen. Når jeg var tilbake etter å ha oppdaget fadesen fant jeg ut at det var blitt for sent og mørkt.

Lørdag

Først en tur med kammerat Polvott opp på Tærudkampen. Han har blitt en habil wannabe skogkatt.

Så en tur for å prøve å finne utsikten sydover fra Klintehøgda — men den hadde grodd igjen.

Utsikten nordover fra like ovenfor skibakken ved Ask i Gjerdrum, Kniplia, var derimot flott. Her ser man ut over Romerikssletta. Gardermoen i tåka bak der, og Åslia/Nannestad skisenter (Maura).

Søndag (i dag)

Endelig daler sneen ned. Det ble en litt annerledes tur enn jeg hadde tenkt meg fordi stien fra Årstadvangen til Trollsnesfjellet, nord om Krustjernet, som er merket som tydelig sti på kartet kun var akkurat det, altså en tydelig sti på kartet. I terrenget fantes det nemlig ingen sti. Men det er jo egentlig slik jeg helst vil ha det da, lage mine egne spor. Og det var bra det var snevær, for midt i skogen oppdaget jeg at objektivdekslet var ramlet av objektivet. Etter 400 meter med en tidvis krevende tilbakesporing (ikke like mye sne over alt inne i skogen) fant jeg det faktisk igjen, og bra var det for det koster faktisk 400 kroner for et nytt!