Milepæl 2 er nå i boks, det vil si at livvidda ikke overstiger 94 cm. Men dette slankehysteriet mitt koster meg dyrt. Motorsykkeldressen jeg kjøpte i 2015 var størrelse 60 i bukse og størrelse 62 i jakke. Nå kjøpte jeg 3 nye MC-bukser – i størrelse 50. Og ei MC-jakke – i størrelse 52. Jeg har altså krympet 10 størrelser. Jeg vet ikke helt hva som er sammenhengen mellom livvidde og størrelsesnummre, men jeg kjøpte for litt siden 4 nye Levi’s bukser, 2 med livvidde 34″ og to med livvidde 33″. Antakelig vil nå 32″ passe bedre siden både 33″ og 34″ begynner å bli slarkete. I fjor kjøpte jeg en hel bråte med bukser. De hadde livvidde 42″ og passet veldig bra. Jeg blir aldri helt klok på disse livviddene på bukser, for ei livvidde på 94 cm blir 37″, men ei bukse som er merket med livvidde 37″ kan jeg antakelig krype igjennom. Uansett hvordan dette måtte henge sammen har jeg i alle fall slanket meg 10 bukse-livvidde-tommer – hva nå det er for noe.

Nå sier jeg midlertidig stopp. Ca. 83 kg er vel passe overvektig? Det er jo tross alt 35 kg mindre enn jeg veide i begynnelsen av januar da. 35 kg på 5 måneder er kanskje nok for en snart 60 år gammel skrott? Må jo passe meg for ikke å bli anorektiker også. Og nå må vel snart disse midtlivsnykkene mine ha rent av seg og la meg få leve videre i fred? 😛

Milepæl 1 er nådd. Det betyr at vekta mi nå har passert 95 kg på veien ned fra ett eller annet sted mellom 115 og 120 kg tidlig i januar (antakelig har jeg nok veid over 120 også hvis vi går tilbake til i fjor høst). Dermed har jeg gått over fra å være feit (fedme klasse 2 til og med) til «bare» å være overvektig. Milepæl 1 var altså å komme meg ned til en en BMI på max 30. Og den er jeg ferdig med nå. Men det er ingen grunn til å slappe av, for nå står milepæl 2 for tur. 😮

Her ligger også årsaken til at det ikke har blitt særlig tid til å sitte og slure foran PCen for å produsere innlegg her. I stedet har jeg vært på tur i skogen to-tre timer hver eneste dag siden begynnelsens av januar (med unntak av to dager). Programmet (som jeg tror jeg har nevnt før) har altså vært: Spis lite, gå mer. På jobb uten frokost (opp klokka 5 🙂 ), spiser en god lunsj midt på dagen og en normal middag om kvelden etter at jeg har vært i skogen. Så i seng klokka 9 🙂

Det har ikke overraskende dukket opp et problem som best kan beskrives slik: Hvis jeg tar et belte og strammer det inn til det hullet jeg brukte for å holde buksa trygt på plass i januar, så kan jeg nå smyge hele kroppen igjennom beltet. Dette er jo ikke et problem i seg selv, men hvis jeg ikke skal starte å bruke belte i trusa må jeg rett og slett ha nye klær. Problemet er altså at jeg hater å gå i butikker. Ikke kan jeg sende Birgitta heller, for hun hater det akkurat like mye som meg (heldigvis 🙂 ).