Jeg må jo nesten få vise fram denne. Den er helt sjefolainen. Det er ei lita bærbar bålpanne med kjele. Brenslet er altså ved, eller rettere sagt en neve tørrkvist. Den er utrolig gnien på veden, bruker mye mindre enn man skulle tro var mulig for å koke en liter vann. Alt pakkes oppi kjelen når man er ferdig. Og nå – om litt – er kaffen klar…og da snakker jeg ikke om pulverkaffe. Skikkelig skoghøggerkaffe er det. Ekstra sterk+ ?
Akkurat nå, klokka er halv fem, så er vi ved Lysdammen som et vår nærmeste badeplas. Her kan vi svømme blant kongeøyenstikkere og ørret, klegg og mort, og – med det flotte været vi har i dag – en god del andre badegjester. Vi er på vår foretrukne plass, nede ved demningen. Her er det som regel ingen – eller som i dag få andre. Viktigere er det at under dammen kan man ta seg en skikkelig massasjedusj. Foretrekker man derimot sandstrender og tilgang til toalett må man dra 2-300 meter opp til andre enden. Lysdammen med det været vi har nå, bedre sommerferiefølelse er det vanskelig å få. Minner om barndommens badeturer. Guttungen i meg har kommet fram. God sommer ?
Noen kilometer lenger vestover, mot kanten av Krokskogen der den stuper ned mot Tyrifjorden. Det er fremdeles torsdag, men nå har klokka passert halv ti og sola er på vei ned. Kroktjern er et lite tjern, men ikke mindre enn at ei krikkandhoe har slått seg ned her. Og hun har nok små unger, for hun flakser og flyr langs veien som om hun er skadet, vekk fra der hun dukket opp først og der jeg hørte noen pip. På det speilblanke tjernet vaker det fisk. Kanskje er det mygg den er på jakt etter, for nå mot kvelden har den kommet fram. Og knotten også. Mengder av knott. Når jeg står på enhjulingen bortover veien her kjennes det som om det er sand i lufta. Det gjelder å holde munnen lukket. To kjentmannsposter til er dermed i boks og «bare» 21 igjen som må tas før september er over. Det er på tide å vende nesa hjemover. Synd egentlig, for nå er kvelden vakker. Virkelig vakker.
