En av de fineste måtene jeg vet om å tilbringe en juninatt på er å dra ned til stillene på Leirelvsletta eller andre lignende steder med yrende fugleliv sent på kvelden og vandre rundt og høre på den nattlige konserten der nede. Det er selvfølgelig nattsangere det dreier seg om, altså fugler som synger om natta. Så i går kveld, altså fredag kveld, klokka 01:00 fant jeg fram lydopptaksutstyret, en lydopptaker, en parabolmikrofon og et par hodetelefoner, og dro nedover for å suge inn nattens stemning. Jeg var der forresten for et par dager siden også, på onsdag, for da var det nattsangertur i regi av Naturvernforbundet i Lillestrøm. Vi hørte en del da også, men egentlig er den turen litt for tidlig på kvelden (~10-01) til at fugla kommer ordentlig i gang. Vi gir oss omtrent når det er på tide for fugla å gire opp stemningen. Klokka ett er en mer passe tid å starte på — hvis man er fritatt fra å følge klokka som jo jeg er. Og så kan man gå ute fram til 4-5-6-tida. Selv satte jeg kursen hjemover ti over fem om morgenen. Det blir jo fort litt lite søvn en sånn natt — men sove, det kan man gjøre til vinteren.

Man er ikke garantert hverken det ene eller det andre på en sånn tur — bortsett fra en fin naturopplevelse da. Hverken nattergalen, vannriksa eller åkerriksa deltok i nattens konsert. Ikke som jeg kunne høre i hvert fall. Men tre sangere var med og sang av full hals: myrsangeren, sivsangeren og rørsangeren.

Myrsangeren er en mesterhermer. Jeg vet ikke om den har noen artsegne strofer eller lyder i det hele tatt. Mange av hermelydene kan man kjenne igjen fra våre hjemlige fugler, som gråspurv, linerle, kjøttmeis, blåmeis, svaler, stillits, grønnfink og en mengde andre arter. Andre lyder har den tatt med seg fra overvintringsplassen eller på veien til Norge. Myrsangeren overvintrer i hovedsak i sørøstlige Afrika fra Zambia-Malawi-området og sydover til Kap-provinsen. De lydene den har lært seg der nede er nok for det meste helt ukjente for oss. Det er verdt hele den søvnløse natta bare å kunne sitte og høre på denne mesterhermeren. Hør bare her på dette opptaket som er gjort omtrent der bildet over er tatt — i bakgrunnen synger også ei kattugle og legger på litt ekstra nattlig stemning:

Rørsangeren er kanskje ikke like spennende å høre på som myrsangeren. Sangen dens er i hvert fall mye mer ensformig og stakkato selv om tempoet kan variere ganske mye. Men den kan holde på i det uendelige med sangen sin, og den sitter gjerne bom stille på samme plassen hele tiden. Rørsangeren overvintrer i Afrika sør for Sahara nedover til Zambia og kanskje enda lenger sør. Selv om sangen ikke er den mest spennende, så er det noe eksotisk over de rytmiske gjentatte strofene. Rørsangeren gir så absolutt stemning til sommernatt-turen til Stilla.

Så har vi sivsangeren som på en måte ligger midt i mellom myrsangeren og rørsangeren. Her kan vi også høre hermelyder som hos myrsangeren, men den har også sine egne lyder som ligner litt på rørsangerens taktfaste strofer. Sivsangeren overvintrer som de andre to i Afrika sør for Sahara. Tempoet i sangen varierer mye mer enn hos rørsanger, men ikke så vilt som hos myrsangeren. Og så har den en tendens til å henge seg opp i to lyder titt og ofte. Og disse to lydene sloss på en måte mot hverandre. Det er omtrent som om den rapper, eller kanskje minner det enda mer på to søsken som krangler: jo – nei – jo -nei – jo-jo-jo-jo-jo-jo – nehehehehei – joho -nehehei… Hør nå bare her: