Tre vårlige improvisatorer

Vårens konsert er over oppvarmingsstadiet og godt inne i preludium. Her får vi en smak fra tre improvisatorer: stillitsen, gjerdesmetten og rødstrupa. Alle tre har sunget en stund allerede. Opptaket av stillitsen og gjerdesmetten er fra torsdag i forrige uke, og det av rødstrupa er fra i dag.

Stillitsen pleier å besøke fôringsplassen med ujevne mellomrom hele vinteren. Den kan gi mye lyd fra seg, særlig når det er flere stillitser til stede, for den er en kranglefant mot sine artsfrender rundt matfatet. Men sangen høres sjelden om vinteren. Men nå har den begynt å synge, og den synger vakkert og høres veldig glad ut der den fabulerer om ett eller annet og stadig gjentar seg selv. Sangen er vanskelig å beskrive med ord, men det er ikke mulig å ta feil av denne synes jeg. (Men obs! Det lurer seg inn ei rødstrupe der av og til)

Stillits

Det er ikke ofte jeg har sett gjerdesmetten på fôringsplassen min, men den holder til i skogholtet rett bak huset. Selv om mange trekker litt sydover om vinteren, til litt mildere klima ett eller annet sted i Vest-Europa er det mange som overvinter her hjemme i våre skoger. Og treffer du på den en vinterdag kan det godt hende den slipper ut en av sine vakre sangstrofer til hilsen. Den kan altså synge hele året, men det er først på våren at den virkelig våkner til liv og kan sitte og synge strofe etter strofe i lange tider. Hver strofe kan ved første «ørekast» høres like ut, men de varierer litt hele tiden. Av og til slår den til med en lang tirade på slutten som kan mangedoble lengden på strofa. Og det er utrolig at denne vesle fuglen med en kort stjert som peker rett til himmels, Norges nest minste fugl, bare litt større enn fuglekongen, kan fremføre så kraftige og glassklare triller:

Gjerdesmett

Rødstrupas sang er som de andre to også veldig vanskelig å beskrive med ord, men lett å kjenne igjen når man først har hørt den. Det er ingen som ligner, i hvert fall ikke som jeg vet om, og det er heller ingen som etterligner denne så man kunne ta feil. Rødstrupa synger ikke bare om våren, men det er kanskje først og fremst om våren man legger veldig godt merke til den. Den synger så annerledes enn alt annet vi har hørt hittil i år, så glassklart og med stor variasjon i strofene. I tillegg er den veldig tillitsfull og sitter gjerne helt åpenlyst på en gren i epletreet i hagen eller en gjerdestolpe og fremfører sitt budskap. Det høres mest ut som den forteller om hva den har opplevd siden sist, hva den gjorde i sitt vinterkvarter ved Middelhavets kyst eller hvor den nå tilbrakte den kalde årstiden. Hør bare på hva den har å si:

Rødstrupe

Visste du forresten at rødstrupa hører til fluesnapperfamilien?