Vårtegn

Blåmeis

Ja, av og til kan man være heldig og få høre blåmeisen slå ei skikkelig flott sløyfe selv i februar. Men foreløpig er de fleste fuglene temmelig tilbakeholdne med lydytringer sammenlignet med hvordan det blir senere på våren.

En av flere gode grunner til å lære seg hvordan de vanligste fuglene låter er at det gir en ny dimensjon å følge med på under de ulike årstidene, hvis det er noe man liker å gjøre da. Jeg pleier å si at våren begynner 1. januar, og det er ikke helt usant. Når sola snur kan man nemlig merke at fuglesangen starter en varsom utvikling som etter hvert øker nærmest eksponentielt i både mangfold og styrke helt fram til sankthans. Rundt månedskiftet desember-januar er det bare forsiktige kvitter en og annen gang, kanskje en blåmeis som synger ut av yr glede over at den fant en plass i sola på en kvist i ly for den iskalde trekken. Eller en kjøttmeis som satte i et gledeskvitter i det den fant ei gjenglemt lita peanøtt i snøen under fuglebrettet. Nå er vi midt i februar og aktiviteten har øket merkbart. Den første gangen på nyåret jeg hører flaggspetten forsiktig starte å tromme for å markere revir gir vårfølelse hos meg så det bruser i kropp og sinn. Den prøver forsiktig å finne rette sted på en trestamme, på metallplata på toppen av ei lysmast eller til og med rett på jernet i ei kraftlinjemast, det stedet som gir mest lyd for innsatsen. Det gjelder å skremme vekk rivalen der borte i tørrgrana. Det er rart den lille skallen tåler disse harde slagene med nebbet mot den harde overflaten tyve ganger i sekundet, men hjernen er hengt opp på en spesiell måte i skallen nettopp for å unngå hjernerystelse når den setter i gang. Her er et lydklipp fra den 10. februar i år der vi kan høre den aller første forsiktige flaggspettromminga i skogen bak huset. Her høres også den typiske klaprende lyden fra vingeslagene til flaggspetten når den flyr, og mot slutten av lydklippet høres varselropet. De fleste har nok hørt dette, men det er ikke sikkert at de har skjønt at det er flaggspettens rop. I samme opptaket kan vi høre svarttrostens klukking og litt lenger uti også et av dens varselskrik. Noen kråker sitter oppe i lia og diskuterer dagens tema mens blåmeisen ringer med sølvklokka si. Det hele akkompagneres av noen rautende kuer langt inne bakgrunnen samt skvatringen fra en flokk pilfinker som sitter 50 meter unna på andre siden av huset. Det er også mulig å skjelne ut et par rop fra en spettmeis innimellom alt det andre.

Trommende flaggspett – 10. februar 2021 – Tæruddalen
Blåmeisen elsker peanøtter

Kjøttmeis og blåmeis er to av de fuglene som gjør seg mest bemerket med både tilstedeværelse og lyd på fôringsplassen på denne tiden av året. I dette klippet er det blåmeiser og kjøttmeiser som kjefter i kor på ett eller annet, kanskje hverandre, eller kanskje ei katt? Etter hvert melder spettmeisen sin ankomst med sitt tuiii-tuiii-tuiii (ved ca. 50 sekunder) og til slutt slår skjæra seg med i skjennefølget også. Det er nok ikke så melodiøse lyder vil mange hevde, men det er mye lyd, og i mine ører er det våren som bruser. Det skaper veldig mye liv i en ellers nokså død hage på denne tiden av året.

Skjellende meiser – 12. februar 2021 – Tæruddalen

Til sist et 15 minutters klipp. En rolig februardag, kaldt, men veldig fint vær med sol og blå himmel. I bakgrunnen høres hele tiden den støyende flokken av pilfinker. Av og til slutter de brått med skvaldringen. Det er kanskje først da man legger merke til dem og hvor høyt de snakker der de sitter i en hekk 50 meter borte bak huset og varmer seg i sola. Hva snakker de om? Sammenligningen med masse folk i et kaffeslaberas er åpenbar. Eller på et diskotek. Len deg til bake, lukk øynene og lytt til vårens spede begynnelse.

12.februar 2021 – Tæruddalen

Legg igjen en kommentar