Av og til kommer det en ubuden gjest innom fuglfôringa. Den er ingen frøspiser, men heller frøspiserspiser. Spurvehauken er en småfuglspesialist, og den bruker overraskelsesmomentet når den kommer inn på foringsplassen i full fart, gjerne i ly av bygninger, busker eller andre skjul. Vanligvis synes den ikke før det bare er noen få meter igjen, og siden den flyr så fort så får ikke småfuglene mange sekundene på å flykte. Men allikevel bommer spurvehauken ofte. De små, som er mange i antall og derfor har mange par øyne på vakt ser den nok før jeg ser den. I hvert fall spruter det fugler til alle kanter i det spurvehauken entrer scenen. Spurvehauken kan godt prøve å bryte seg inn i busker og kratt til fots for å få tak i en liten stakkar, men som oftest taper den denne kampen. Det er bare å gi opp og fly til neste jaktsted, som sikkert er en av nabobene sin fôringsplass. Akkurat i dag sto jeg og så ut av vinduet når den kom og den satt såpass lenge (i hvert fall 5 minutter) at jeg rakk å finne kameraet før den tok av sted igjen. For noen dager siden satt jeg ute i hagen og knipset peanøtter til blåmeisen når den kom, og da fløy den bare et par meter bak ryggen min der jeg satt før den forsvant videre.