Fottur, Natur, Tur, Uteliv

Topptur til Rundkollen

Legg igjen en kommentar

Da ble det tur til Rundkollen i dag. Rundkollen ligger inne på Romeriksåsene ikke langt unna Nittedal Teleport (også kjent som «Nittedal jordstasjon»). Man tar veien inn til stasjonen og kan parkere rett utafor porten på en liten parkeringsplass. Derfra går det blåmerket sti til toppen av Rundkollen. Stien er der jo hele året, men nå ligger den under et tykt lag med snø. Vi hadde tatt med truger i bilen, men det så såpass lovende ut med spor etter mange folk som hadde gått til fots, så vi satset på å gå til fots vi også. Vi skulle nok tatt trugene. Men det fant vi ikke ut før vi var såpass langt opp at det stort sett bare var trugespor og skispor igjen. Det ble tyngre og tyngre å gå jo lenger inn og opp vi kom, men vi kom oss da helt til topps til slutt. Da hadde vi brukt 2 timer og 7 minutter på 3,6 km. Riktignok er det en del høydemeter, litt over 400 meter for å være mer nøyaktig, men det er nok snøforholdene som var den store bremsen i dag. De siste fotsporene gav opp et par hundre meter før toppen, så derfra og opp fulgte vi et skispor. Det skisporet er nok ikke særlig brukende etter dette, dessverre, men, men… Været var fint, og skogen er så flott som bare januarskogen kan bli, så turen opp var fin. Det var jo derfor vi var ute, for å gå tur altså, og det fikk vi jo gjort en god del av da. På toppen satte vi oss i sola og kokte kaffe ved hjelp av en kvistbrenner. Og så kvelte vi ei halv eske konfekt som var det som var igjen etter en julegave som jeg fikk på jobben til jul, eller den forhenværende jobben får jeg vel venne meg til å si nå. Turen ned var enklere, men ikke helt uten utfordringer siden det ble mørkt og vi ikke tok fram hodelyktene før vi var helt nødt, det vil si når vi måtte ned i knestående med jevne mellomrom fordi vi havnet ut i løssnøen. Stemningen var dog upåklagelig, med måneskinn og stjerneklar himmel. Turen ned var adskillig mindre strabasiøs, men vi brukte allikevel 1 time og 40 minutter. Det ble dog ganske mange stopp for å suge til seg den fortrollende kveldstemningen fra roen, snøen og lyset i januarskogen.

Endelig på toppen av Rundkollen, 592 m.o.h, og du verden så flott utsikten derfra er på en sånn dag som dette. Rene eventyrlandskapet. Her ser vi østover ut over Romeriksåsene.
Utsikten sørover Nittedal og sydenden av Romeriksåsene. Nittedal Teleport der vi gikk fra ligger oppunder åsen vi er på og er ikke synlig fra toppen.
Her rigger vi oss til, og ser over Nittedal og innover Nordmarka. Vi er egentlig ute lit ti seneste laget, for snart går sola ned i skybankene der borte.
Jeg har flere kvistbrennere. I dag var det BioLite CampStove 2 som tjente som kaffekoker. Det gule er ei vifte og et batteri. Varmen fra kvistbrenneren genererer strøm som lader batteriet som igjen driver vifta og sørger for at det brenner godt nedi ovnen. Vifta har fire trinn, og på de to raskeste står det stikkflammer ut av hullene under kjelen. Kjelen følger forøvrig med ovnen. Alt pakkes oppi hverandre, ovnen i kjelen, batteriet i ovnen igjen, så den tar ikke større plass i sekken enn den plassen kjelen med lokket tar. I tillegg har jeg en presskannesil til kjelen, så det er bare å ha kaffen oppi, trekke og presse ned silen, så er kaffen drikkeklar. Hele greia veier noe over halvannen kg. Eneste ulempen er at den ikke står superstødig, noe jeg fikk erfare da jeg greide å velte hele greia. Siden lokket slutter tett til beholdt vi mesteparten av kaffen, men noe slapp ut tuten da.
Kaffe og konfekt til denne utsikten!
I det vi pakker sammen og starter nedturen kommer lysene på i slalåmbakkene i Varingskollen. Det må være fine forhold der nå.
En tynn månesigd henger over landskapet og gir oss en flott måneskinnstur på vei nedover.
Vi er godt inne i den blå timen. Er det et troll som står der inne, eller er det bare ei snøtung gran?
Ikke så lett å få det fram på et mobilkamera, men vi kan faktisk se hele månen, også den som ligger i skyggen for sola. Den blir opplyst av jorda. Du kan si at det er jordskinn på månen.

Legg igjen en kommentar