Da var trugesesongen i gang

Vinterens første! Alltid like spennende. Det er vel egentlig ikke mere snø enn at man kunne tatt seg en tur i skogen uten truger, særlig hvis man holder seg til stier og skogsbilveier. Men med truger kan man lettere bevege seg ut i terrenget. Selv om snøen ikke er spesielt dyp, så dekker den over alt av huller og andre snubblerier, så går man uten truger er det lett å tråkke oppi noe man helst ikke ville ha tråkket i. Med truger går man over det meste, også i kupert terreng.

Og når man først er på tur, så må man jo koke kaffe. Og siden det var lunsjtid også slengte jeg ei stekepanne og et par egg oppi sekken i tillegg til kaffekjelen og kaffen. Så ble det lunsj i skogen. En veldig stemningsfull skog. Slik januarskogen pleier å være etter at snøen har meldt sin ankomst. Snø på trærne, myke former i terrenget og stille. Noen vil vel si trykkende stille. Men akkurat denne stillheten nyter jeg.

Så må man finne seg en fredet plett å sette seg ned. Man må bare huske å se rett opp før man rigger seg til. Det bør helst ikke henge greiner med masse snø høyt der oppe som kan deise rett ned på sitteplassen.
Her kokes det kaffe.
Kvistbrenneren fungerer også som et lite kosebål i blåtimen.
Herved erklærer jeg trugesesongen for åpnet!

Godt nytt år!

Legg igjen en kommentar