Forvinterkaffe

På denne tiden av året kan stemningen endre seg mye fra den ene dagen til neste dag. I løpet av ett døgn har det gått fra senhøst til forvinter. Nede i bygda regnet det. Her oppe ved Myrgruvefossen snødde det, store våte filler, på grensen til sludd. Men jo eklere vær, jo koseligere med kaffebål, selv bare et lite et. Så presenningen kom opp i en fei og nok kvister nok til et lite kaffebål ble leitet fram fra ei lurvegran i nærheten. Alt er jo vått, så det blir litt forberedende arbeid før bålet tennes. Våt lav, mose og bark får skrapes og spikkes bort som best man kan så man sitter igjen med nogenlunde tørr kvist. Ei bjørk får ofre noen flak never som brukes til å starte varmen, nok til at de bearbeidede kvistene tørker helt og tar fyr før neveren er brent ut. Så får man passe på å holde flammen passe stor ved å hele tiden fylle på mer kvist som skal tørke og ta fyr. Litt arbeid er det, men hva bedre har man egentlig å ta seg til med enn å fore bålet? Bålkos kaller jeg det.

Bålkos. Det er utrolig fin stemning ved Myrgruvefossen i dag også.
Kaffen er ferdigtrukket og nytes fra turkoppen. Selv et lite kvistbål gir god stemning i en sådan stund.
Det renner ganske mye vann i fossen nå. Utover vinteren skal det bare såvidt sildre her før vårflommen igjen fyller fossen.
Ikke enkelt å forsøke seg på kunstneriske innslag med et mobilkamera i mørket. Men litt vinterkveldstemning ble det.