Røyetid

Onsdag 14. og torsdag 15. oktober:

Da var det tid for å sette røyegarna igjen. Finn og Rune er i ferd med å laste ombord i båten.
Rune ferdig innpakka i flytedress. Nå skal røya til pers – håper vi.
Finn er kaptein, styrmann og maskinist. Jeg er matros og sitter i midten klar med årene som står for framdriften under utsettingen av garna. Her må man kunne både ro og skåte.
Garna er satt. Rune får være maskinist og styrmann på tilbaketuren. Det er ikke vanskelig å se at at han liker oppgaven!
Fint vær. Vinden løyer etter hvert.
Neste dag opprinner med et aldeles flott vær. Follsjå ligger der like blank som et speil. Det er nesten så det er for ille å spjære vannspeilet med båten, men vi må jo ut for å trekke garna da!
Sola titter så vidt over horisonten og starter med å jage frostrøyken vekk.
Finn er forventningsfull i blikket. Hva har gått i garna tru?
Rune speider etter første garnblåsa.
No vert det spanande gutar!
Ja, se det ja! En ørret har gått i garnet!
Det blir flere fisker etter hvert. Nå blir det stekt røye til middag ja!
Fiskepinner er ikke noe for oss, så de slipper vi ut igjen.
Blefjell har fått snø på toppen.
De hvite fjella i bakgrunnen ligger mellom Gaustatoppen og Tinnsjå. Selve Gaustatoppen ligger bak den mørke ryggen til venstre.
Det er vanskelig å ta farvel med Follsjå når den viser seg fra en sånn side, men vi må jo hjem og plukke garna for fisk.
Etter at garna er trukket er det til med å plukke dem for fisk. Tålmodighetsarbeid ja, men i det flotte været er det reine kosearbeidet også.
Denne smyger vi mener Rune. Noen fisker har bestemt seg for å hevne seg ved å gjøre arbeidet så plundrete som overhodet mulig for oss. Når du strever i et kvarter med en enkelt fisk kan det gå litt ut over tålmodigheten.
87 røyer, 18 ørreter og 15 abbor. Middels pen fangst i følge Finn. Rune og jeg er mer enn fornøyde. Her blir det mange gode middager!