Sesongens første

Endelig er bålsesongen i gang igjen. Egentlig oppheves jo det generelle bålforbudet den 15. september, og den 19. september var jeg jo på telttur med Håkon til Huldretjern i Gran. Men da var det så tørt i marka at vi fant det best å kutte ut bålbrenning. Vi fyrte riktignok opp en kvistbrenner, men det regnes ikke som et skikkelig bål, mere et kokeaparat som bruker tørr kvist som brensel. Men i dag altså, i dag hadde vi et skikkelig bål. Det var Sverre som inviterte til båltur med kaffekok, og jeg lot meg ikke be to ganger. Jeg vet om noen stemningsfulle bortgjemte kriker og kroker i skogene her omkring, så vi trengte ikke å gå særlig langt for å få være helt alene med skogen, bålet og hverandre. Skikkelig villmarksstemning. En sånn tur der man nyter nykokt kaffe, faller til ro og prater sammen om løst og fast: politikk, verdensproblemer, livets krinkelkroker og litt livsfilosofi. Det er vanskelig å komme på noen bedre måte å bruke opp litt av den tiden man blir tildelt her på jorden.

Sverre er fyrbøter og jeg er vedhugger. Og som Benny Andersen ville sagt det, her gjengitt gjennom Povl Dissing: «Livet/Lykken/Glæden er ikke det værste man har og om lidt er kaffen klar.«
Nå skal den bare trekke noen minutter.
Et kortvarig regnvær tidligere i formiddag gjorde veden litt våt, så bålet må ha litt pustehjelp av fyrbøteren.

Legg igjen en kommentar