Av og til leser eller hører man om noe som man bare må prøve. Denne gangen var det under leting etter et nytt telt at jeg kom over påstanden fra flere om at etter å ha prøvet hengekøye vil de aldri lenger sette sine ben i et telt, langt mindre legge seg ned der for å sove. Vel, jeg er alltid skeptisk til påstander som antar religiøs form, men tenkte at dette så jo faktisk ganske smart ut. Så hengekøye ble bestilt, og den kom akkurat i tide til å bli med på en tur til Bjørnåsen i Fjellsjøkampen naturreservat. Det var en kammerat av meg som invitert meg med på denne turen fordi han gjerne ville gjenoppleve en tur han gjorde for 42 år siden. Den gangen gikk han sammen med noen venner helt ned til Hakadal, mens vi altså bare skulle opp og ned åsen. Det ble slitsomt nok det, for det er ca. 400 høydemeter opp til Bjørnåstjern der vi overnattet og deretter noe over 100 meter opp til toppen av Bjørnåsen.

Man får ikke 360 graders utsikt fra toppen av Bjørnåsen som ligger 825 meter over havet, men utsikten er likevel upåklagelig og naturen fantastisk. Den beste utsikten får man før man kommer til toppen. Det er der bildene er fra. Våren var selvsagt langt kortere kommet i denne høyden og blomstringen var derfor ennå i full gang. Bærlyng, molter, rogn, hvitveis, storkenebb, soleier med flere dannet et flott fargeteppe mange steder. En 300 grams ørret ble det også i løpet av turen, noe som satte en litt ekstra smak på frokosten. Ørreten bet på en spinner og jeg hadde til og med gyldig fiskekort. Vi la igjen mye svette i oppoverbakkene, og produserte mye melkesyre i lårmuskler i nedoverbakkene dagen etter, men turen ble en av de bedre må jeg si.