Min Nye 13,7 fot Ally

Akkurat kjøpt en ny 13,7 fot Ally, her ferdig montert i hagen ved hjemkomst.

Min første kano var en 13,ett-eller-annet-fots Ally-kano. Jeg kjøpte den en gang på 80-tallet og lærte meg å padle solo i den. Det var en ren elve-kano, så det å padle den rett fram var ingen enkel sak, men jeg fikk det til etter en del timer til sammen på vannet den sommeren. Siden gav jeg den bort til en som elsket å padle Leirelva, men ikke hadde noen kano, og heller ikke hadde råd til å kjøpe seg en. Den var da nokså sliten og velbrukt. Jeg hadde jo dessuten en 16,5 fot Ally-kano (min andre, kjøpt på auksjon etter vannverks-Henriksen fordi den første som hadde vært med rundt halve kloden ble stjålet). 16,5-fotern er også fin å padle solo. Men jeg har egentlig savnet den korte nette lille kanoen jeg gav bort, så jeg har en god stund vært på jakt etter en ny. Og nå lå det en på finn.no til 8000 penger. En som hadde kjøpt den for et par år siden men ikke fått tatt den i bruk. Det er jo en solo-kano, og har man familie og barn som han hadde, så er det sikkert ikke enkelt å komme seg ut og padle alene. Siden jeg har tenkt på det i så lang tid slo jeg til med det samme. Ingen vits å risikere å måtte vente enda lenger. Disse lages nemlig ikke lenger så vidt jeg vet. Det vil si, egentlig er det ikke jeg som har kjøpt den. Det er Birgitta, kjæresten min. Hun har gitt meg den i 60-årsgave. Riktignok halvannet år etter at jeg fylte 60, men den som venter på noe godt…

Kanoen ble altså satt sammen i hagen i går kveld med det samme jeg kom hjem med den. Egentlig hadde jeg jo lyst til å hive den på taket av bilen og komme meg på vannet med en eneste gang, men jeg klarte å besinne meg og vente til i dag i stedet. Nattpadling er kjempefint og stemningsfullt det, du verden, men det kunne jo være greit å ha fullt dagslys den første turen for å se at alt var i orden (hvilket det selvsagt var). Kanoen ble altså fraktet til Myrdammen i Rælingen i formiddag for en padletur over Myrdammen og deretter trilling videre opp til Nordbysjøen hvor padleturen fortsatte. Det er bare en ting å si: Fantastisk tur! Det kommer til å bli mange flere turer i denne kanoen, spesielt fra neste sommer når jeg har blitt AFPer (Avtalefested FørtidsPensjon, men jeg kaller det Alltid Ferierende Person).

Sydover Nordbysjøen
Nordbysjøen har noen «hemmelige» viker…
…som går lang innover…
…helt inn til dette tjernet
Nøkkerosene blomstrer fremdeles
Spennende landskap å padle i
Snart ute på Nordbysjøen igjen
På den øya der har jeg spist maten min en del ganger gjennom årene. Det skal jeg i dag også.
Det er bare litt over to uker siden jeg var her sist, da med 16,5 foter’n og med Sverre foran i kanoen. Vi overnattet på denne øya i hver vår hengekøye natt til 25. juli. Da hørte vi storlomen rope ute på Nordbysjøen så det gav gjenklang over hele sjøen. Jeg så 4 storlomer utpå i dag også, så de er der ennå. Jeg klarte faktisk å lokke en av dem til å komme flygende mot meg og lande nærmere meg ved å etterligne ropet med plystring. Den ville nok ikke ha en fremmed i reviret sitt, men skjønte nok etter hvert at dette ikke var en lom.
Da er det bare å samle litt kvist og fyre opp kvistbrenneren…
Så skal det kokes vann til frysetørket mat og til kaffe.
En kvistbrenner er et veldig enkelt og godt alternativ for å koke mat på tur. Det er svært lite kvist som skal til for å koke en kjele vann.
Det blir torsk i kremet karrisaus til «dinch» (dinner & lunch)
Kaffe er selvsagt obligatorisk. Her lages den i kjelen med mitt hjemmesnekrede presskannefilter.
Kjenner du smaken og duften?
På vei til bake. På den øya der framme har jeg ofte stoppet for en siste rast når jeg har vært lenger inn i Østmarka med kano, enten på tur fram og tilbake fra Myrdammen eller på padletur gjennom hjertet av Østmarka fra Losby til Myrdammen.
Så er det bare å trille ned til Myrdammen.
Det går litt lettere nedover enn oppover.
Der framme er badeplassen med tjukt av folk. Jeg tar helt ned til høyre og unngår badeområdene.
Takk for turen! Vi sees igjen!

Legg igjen en kommentar