Brunskogsnegl

Brunskogsnegl, eller bare brunsnegl er nok ikke hageeierens drøm, det er helt sikkert. Hvis du ser en nabo fly rundt i hagen om kvelden med mord i blikket og saks i handa og klippe vilt rundt seg i gress, busker og kratt, så har du enten en gal nabo eller så er det dette forhatte lille krypet han eller hun er ute for å drepe. Personlig foretrekker jeg å plukke dem med ei pølseklype (æsj, nå fikk jeg litt ekle assosiasjoner her) og så legge dem i en isboks merket «sneglegodt» i fryseren. Når boksen er full og i tillegg har ligget der noen dager, eller uker, til og med måneder (en glemt isboks fra året før), så bærer jeg dem over til min private lille sneglekirkegård og lager en pen liten massegrav der de blir stedt til hvile, uten kors og velsignelse. Til jord skal de bli, og det blir visst god jord også har jeg hørt fortalt.

Skummelt! Jeg gjemmer meg her jeg.
Er det klart der ute? Øynene kommer forsiktig fram.
Hmm, ja, kysten er vist klar. Lukt- og smaks-tentaklene kommer fram også.
Tror jeg stikker av hitover jeg. Kappehulen synes her godt. Der inne er det en slags lunge. At kappehulen sitter foran midten av kappen viser at dette er en skogsnegl. Kjølsnegler som ligner ganske mye har kappehulen bak midten av kappen og har i tillegg en «kjøl» langs midten av ryggen bak kappen.
I farta!

Selv om brunskogsneglen er en søt liten skapning er den svartelistet, altså uønsket i vår natur. Det er fordi den opptrer i så store antall at den gjør stor skade i områdene der den lever, typisk hager, parker og åpne landskap. Lenge trodde man at denne invasive sneglen var Arion lusitanicus, iberiaskogsnegl, men man har siden kommet fram til at det er Arion vulgaris, brunskogsnegl.

Legg igjen en kommentar