Hva gjør man hvis man vil henge seg opp i ei hengekøye for natten, men har bare ett tre, og altså ikke to som man jo trenger? Eller trenger man egentlig det? Ja, to trær altså?

Jeg får altså bare festet hengekøya i den ene enden. Det blir det jo ikke noe særlig hengekøye av da. I hvert fall ikke ei som gir en god natts søvn. Nå kunne jeg jo kanskje skjøte på tauet, men det er flere meter bort dit, og epletreet der er egentlig for lavt til å brukes, særlig når tauet blir veldig langt. Dessuten er det veldig synd om treet skulle bli skadet. Det er nemlig veldig gode epler som kommer der etter hvert. Birgitta ville aldri tilgi meg, i hvert fall ikke det nærmeste døgnet, hvis jeg knakk av ei av de tynnere grenene der oppe i treet som ville måtte benyttes om det skulle monne noe som helst på høyden. Så hva nå? Kan jeg bruke en planke?

Ja, det der ser jo berre lækkert ut. Jeg kommer til og med over det blomsterbedet med de blomstene Birgitta ikke vil la meg ødelegge. Men meningen var jo at jeg skulle sove i køya, ikke stå hele natta og holde i en planke??? Hmmm…epletre…planke…hva hvis…? Ja…jo, det kunne gå…

Ja, det står jo faktisk oppreist det der. Nå gjenstår det bare å teste herligheta.

Og køya henger faktisk oppe hele natta med meg oppi. Jeg kunne ikke merke at den ene enden av køya hang i en løs planke som sto på enden opp i lufta 🙂

Nå skal jeg innrømme at det ikke er jeg som har tenkt ut denne løsningen selv. Jeg fant den på Internet. Men den er egentlig ganske innlysende når man studerer den litt. På grunn av geometrien vil ikke planken kunne falle ned så lenge det er vekt i køya. Og den blir mer stabil jo mer vekt det er i køya. For hvis planken dyttes til siden vil den faste taulengden gjøre at køya må løftes opp. Vekta i køya virker jo motsatt vei og vil altså dermed reise planken opp. En annen ting er det selvsagt om foten av planken skulle skli ut. Det vil ende med et substansielt brak!

En liten detalj er at tauet fra planken til køya må være sentrert midt på bredden av planken. Det samme gjelder tauet fra planken til ankeret (epletreet). Hvis det ikke er det vil planken belastes skjevt og planken legger seg over til en av sidene, litt eller mye alt etter hvor mye tauene er ut av senter. Det skal nesten ingen ting til for å gjøre utslag. I hvert fall erfarte jeg det. Jeg løste det ved å bore et hull igjennom midten av planken, og så dra tauet gjennom hullet. I felt har man ingen boremaskin, så dette må jeg finne en annen løsning på.

Det hvite tauet på bildet er neppe nødvendig. Jeg tenkte at det er greit å feste planken så den ikke sklir langs tauet. Men her som tauet vinkler nedover på hver side av planken er det lite sannsynlig at dette skulle skje, med mindre noen tar tak i planken og rykker til da. Hvis tauet fra planken til ankeret er slik at tauet vil bli slakt hvis planken sklir på tauet ville jeg nok gjort som her. Det kan for eksempel være hvis tauet fra planken til epletreet hadde vært mer horisontalt.

En helt annen ting av mer praktisk art jeg har lyst til å vise fram er pakkstrømpene jeg bruker på denne køya. De henger på hele tiden, så når man skal pakke sammen køya er det bare å dra de over fra hver sin side. Og det som er gøy er at alt går inni disse. Hengekøya, overseilet, underseilet, underisolasjon (som ligger mellom bunnen i køya og underseilet), myggnetting og tre oppbevaringsposer som henger i mønelina inne i køya. Det eneste jeg trenger i tillegg er en sovepose samt stroppene jeg slår rundt trærne og fester køya til («tree huggers»).