Da jeg gikk hjem fredag etter jobb startet ferien. 67 dager fri! Det er ikke bare ferie da. Det er flere avspaseringsdager enn feriedager. Så hvordan skal man gripe dette an? Birgitta får ikke fri før om halvannen uke, og nærmeste planlagte aktivitet er en overnattingstur på Romeriksåsen med turkamerat Håkon fra onsdag til torsdag. Gjermåa! Vi skal til Gjermåa og sove i hengekøyer i natt sa jeg til Birgitta som var i gang med en uendelig lang telefonsamtale med sister’n sin hvor de planla å dra på spasertur langs Hvalstjern til kvelden. Når hun la på røret hadde de endret planen sin om å dra på tur mandag i stedet, så da ble det Gjermåa.

Gjermåa er ei lita elv med en del kulper og stilleflytende partier der det er mulig å bade. Ett sted er den så smal at man kan få både dybde og strøm. Kløfta har sikkert et navn, men jeg kaller det Ferskstraumen. Damen får bade mens mannen setter opp hengekøyer.

Damen får Amok Draumr’en. Hun er mer kresen til liggeplassen enn meg og tar ikke sjansen på en søvnløs natt, så hun setter opp ei «nødbu» i tillegg som hun kan flykte til om det blir for vanskelig i hengekøya. Jeg regner med at den vil bli tatt i bruk, men hun har uansett lyst til å prøve å sove sålenge som hun kan i hengekøya. Sporty dame!

Mannen skal sove i sin nå seks år gamle Hennessy Explorer Deluxe.

Ofte er det jeg som lager mat på tur, men denne gangen tok Birgitta ansvar…

…og jeg oppvasken

Amok’en er ei fin køye det, men en av de mer negative sidene med den er lydene den lager. Jeg hadde sovnet godt for en god stund siden. Så skulle Birgitta legge seg. Når man skal oppi Amok’en (noe som forøvrig og til forskjell fra Hennessy’en krever litt øvelse og teknik), eller man skal endre stilling, så knirker liggeunderlaget noe gudsforjammerlig, så kraftig at jeg våknet av det selv om jeg hadde plassert meg i god avstand circa tyve meter bortenfor henne. Og som nevnt er Birgitta nokså kresen på hvordan hun ligger, så knirkingen varte og rakk i nær en halvtime før hun falt til ro. Etter det sovnet jeg igjen og hørte aldri noe mer. Som tidligere nevnt regnet jeg med at hun ville innta nødbua i løpet av natta: og ganske riktig…

Kaffe lokker Birgitta effektivt tilbake til denne verden, og snart er frokosten også i gang. Nå er det jeg som står for kokkeleringen (samt oppvasken), stekt falukorv og egg.

Været er så fint, og stedet er så fint at vi klarer bare ikke å komme oss avgårde før klokka er rundt halv fire på ettermiddagen. Da måtte vi spise en pose nøtteblanding til lunsj siden vi ikke hadde tatt med mer mat enn til frokosten. Kaffe hadde vi nok av da.